FAKTA OM REINSDYR

Arealbehov

Beite

Flyttemønster

Reinbeiteområdene

Distriktsplaner

Reinmerker

Reintallsproblemer

Rovvilt

Historie

Reindriftsavtalen

Villrein, tamrein og reindrift

Reinen fulgte med da isen trakk seg tilbake ved slutten av siste istid. Jakten på rein var svært viktig for de første menneskene i Norge. Da klimaet ble varmere, trakk reinen opp i høyfjellet. Villreinjakten i Sør-Norge har ubrutte tradisjoner helt tilbake til istiden.

I fjellområdene øverst i Gudbrandsdalen og på Fillefjell holdes det tamrein. Dette er utenfor samiske områder, og reinen eies av tamreinlag.

Med reindrift mener vi først og fremst det yrkesmessige tamreinholdet som drives av samene innenfor reinbeiteområdene i Nord- og Midt-Norge.

Samisk reindrift

I Nord-Norge og i store deler av Trøndelag og Nord-Hedmark er det bare personer av samisk ætt som har lov til å drive reindrift. Dette er områder som i følge lov om reindrift er reinbeiteområder, og der reindrift er en rett som bare samer har.

Reinbeiteflokken er grunnlaget for nomadisk reindrift. Den kan bestå av mange tusen rein og ha en eller flere eiere fra samme storfamilie. Foreldre eller besteforeldre må ha hatt reindrift som hovednæring for at reinflokken skal kunne overføres til barn eller barnebarn. Det er altså en form for odelsrett eller konsesjonsordning.

Næringen består av ca. 700 reinflokker med til sammen ca. 220 000 rein i vårflokk 

(pr. 1.4.1991). Om lag 2500 personer har reindrift som hoved- eller binæring.

I forhold til annet husdyrhold er reindrift svært ekstensivt. Over 40 prosent av det samlede landarealet i Norge blir benyttet som beiteområde for rein. Men på dette arealet produseres bar 1,2 prosent av kjøttet i Norge.

Reinens levemåte

All rein i Norge og på Svalbard hører til samme art. I ulike områder har det utviklet seg ulike stammer. Det er særlig evnen til å lagre fett som er forskjellig hos disse stammene.

Jo lengre vinter og tøffere klima, desto større evne må reinen ha til å lagre fett. God evne til fettlagring gir liten veksthastighet. Reinstammen på Svalbard har meget god evne til å lagre fett, men tilsvarende lav vekstevne.

Det er fettlageret og den gode isolasjonen som hårlaget gir, som berger reinen gjennom vinteren. Det tykke hårlaget gjør at reinen på varme dager får problemer med å bli kvitt varmen. Da er isbreer gode å ty til.

Reinen er et flokkdyr. I parringstiden sent om høsten samler voksne bukker flokker på fra 20 til 40 simler. I kalvingstiden om våren vender bukkene tilbake til reine bukkeflokker.

Reinen har godt utviklet luktesans. Den har en tendens til å trekke mot vinden. Reinens klauver er store og brede med skarpe kanter. De er velegnet til å grave i snø med. De gir godt fotfeste og gjør at reinen ikke så lett faller gjennom i snø og myrer.

Reinsdyrkalven er følger. Den kan flølge moren og flokken etter en til to dager.

Noen nøkkeldata om rein

Forskjellige navn: simle (hunnrein), bukk (hannrein), kalv

Voksenvekt: 60-80 kilo (hunndyr), 70-140 kilo (hanndyr)

Drøvtygger

Fôr: gress, urter, vier, dvergbjørk, sopp og lav, melk for kalven den første tiden

Kjønnsmodningsalder: 1 ½ år ved gode beiteforhold

Parringssesong: 20.september – 20.oktober

Brunstsyklusens lengde: ca. 20 dager

Drektighetstid: 192-246 dager (7 ½ måned)

Kullstørrelse: 1

Fødselsvekt: 4-7 kilo

Horn: både bukk og simle har revir, som felles hvert år