Beite

Reindriften består av 8 årstider. Samene kalles ofte de 8 årstiders folk.

Flyttingen fra vinterbeitene til kalvingsområdene er starten på et nytt driftsår. Avhengig av driftsform er denne flyttingen en meget stor belastning for dyrene etter en periode med svært ensidig og begrenset diett. Simlene er kalvdigre og må være framme på vårbeitene før kalvingen starter i slutten av april/begynnelsen av mai. Dette er nødvendig for å unngå at en får tap av årskalv under passering av elver og lignende. Enkeltsimler som kalver under flytting blir svært ofte forlatt og kommer enten selv etter senere ut på sommeren, eller de blir tatt hånd om av andre reineiere.

I kalvingsperioden skal båndene knyttes mellom simle og kalv. Dersom simlene skremmes bort fra kalven uten at det har skjedd en slik preging, er den svært utsatt for tap. Derfor beiter simlene ofte i små grupper. Det ideelle kalvingslandet vil være småkupert uten elver og bratte skrent.

Utover sommeren blir det varmere og reinen samles i større flokker samtidig som de trekker i høyden for å redusere innsektsplagen samtidig som det er nødvendig for å sikre en best mulig kvalitet på beite. I enkelte deler av landet nytter en denne tiden til merking av årets kalver.

Sommerbeitene er ofte naturlig avgrenset av fjorder og større elver. Der det ikke er slike barrierer må en kantgjete eller som alternativ sette opp og vedlikeholde sperregjerder.

Med noe variasjon mellom de ulike områdene kommer brunsten i september. Da må i alle fall de største bukkene være slaktet for at en skal unngå forringelse av kvalitet på kjøttet. Reinen må da samles i den korte tiden mellom ”sopptiden” og brunsten. Etter at kalveslaktingen har fått et større omfang, er en ikke så avhengig av tidspunkt som når en slakter eldre bukker som kommer tidlig i brunst.

I enkelte deler av reindriftsområdet er det vanlig at flokken samles for flytting før brunsten. Tidligste dato for innflytting i høstbeitene i Karasjok er f.eks. 1.september. Ellers er det ofte slik at en beiter til sent på høst i vår sommer og høstlandet før en flytter til vinterbeitet.

Etter at snøen har lagt seg slaktes det for andre gang. Mens det særlig er bukkene og kalvene som velges til slaktedyr i september det i november/desember i sterkere grad tid for simleslakt. Samtidig som en velger slaktedyr velger en også hvor mange livdyr en skal ha og deres kjønns og alderssammensetning. Det er ikke lenger vanlig med vinterslakt.

Samtidig med slaktingen foregår det også skilling med andre flokker. Alt etter behov blir det gjerne samlet for skilling også senere på vinteren.

Første del på vinteren beiter reinen hovedsakelig på lett tilgjengelige beiter med et jevnt og tørt lag med snø. Etter hvert som vinden og/eller regn pakker snøen blir en mindre del av beitet tilgjengelig og strategiene er forskjellig. Der beitet tillater det blir reinen holdt samlet på mindre områder, mens i andre deler av landet med mer spredt lavdekke får dyrene spre seg og gjetingen foregår mer eller mindre som kantgjeting.

Reineierne arbeider i et ressurs- og arbeidsfellesskap, men har selv hovedansvaret for å forvalte egne dyr. Det vil være å merke nyfødte kalver, bestemme hvor mye som skal slaktes, velge ut de riktige livdyrene osv. I tillegg til denne individuelle næringsutøvelsen vil vedkommende ha ansvar for å delta i sidaens felles arbeide med å bygge og vedlikeholde sperre- og arbeidsgjerder, samle og gjete reinen og å flytte reinen mellom de ulike sesongbeitene.

Kilde: Reindriftsforvaltningen