Et utvalg produkter fra Shoppingsenteret

 
     
     
     
       
   
Motta Nyhetsbrev
 
       

         

 

 

Hjem  |  Bli Gratis Medlem  |  Nyeste Annonser  |  Forum  |  Annonser på Dyreweb.no 

   
 

   - Nyeste annonser

   - Søk

   - Logg inn

   - Ny bruker?

 

   - Hund

   - Katt

   - Hest

   - Gnager

   - Kanin

   - Andre

   - Annet

 

   - Nettbutikken

 

   - Oppdrettere

   - Veterinærer

   - Omplassering

   - Hundelufting

   - Dyrepensjonater

   - Hundeskoler

   - Dyrebutikker

   - Hest & Utstyr

   - Teambuilding, rideleir

   - Dyretransport

   - Hundefor

  

   - Hund

   - Katt

   - Hest

   - Kanin

   - Marsvin

   - Hamster

   - Fisk

   - Ilder

   - Chinchilla

   - Fugl

   - Gris

   - Mus

   - Rotte

   - Sau / Geit

   - Edderkopp

   - Skorpion

   - Reinsdyr

 

   - Spørrespalten

   - Dyretolken

 

   - Fotoalbum

   - Spill & Quiz

   - Linker

   - Digitale postkort

   - Verdensrekorder

   - Dyrenavn

   - Skjermsparere

   - Bakgrunner

 

   - Om Dyreweb.no

   - Kontakt

     

 

 

Fakta om ilder

 

Fakta om Ilderen

 

Innhold

0.1 - Introduksjon 2.1 - Miljø 3.1 - Medisinske problemer
1.1 - Fysiologi 2.2 - Soveplass 3.2 - Bad
1.2 - Mat 2.3 - Tisseeske 3.3 - Kastrering
1.3 - Vann 2.4 - Leker 3.4 - Dødelig blodmangel hos hunner
1.4 - Vitaminer 2.5 - Vaksinasjoner 3.5 - Forkjølelse og influensa
1.5 - Matrester 2.6 - Ilderduft 3.6 - Valpesyke
1.6 - Fettsyretilskudd   3.7 - Fremmede legemer i mage og tarm
1.7 - Hårball laksativ   3.8 - Hjertefeil
    3.9 - Tumorsykdommer
    4.0 - Annet

       

0.1 - Introduksjon

Ilderen (Mustela putorious) er den eneste arten i denne familien som er holdt som husdyr. Bland dens ville slektninger finnes f. eks.  røyskatt, mink, skunk og oter. Ilderen ble tam for et par tusen år siden, og bruktes i utgangspunktet til å jage gnagere og hare. På mange steder i Europa, og t.o.m. i Norge. Mot slutten av 1800-tallet begynte ilderen og brukes som rent selskapsdyr, og under de siste 10 årene har populariteten økt dramatisk. F. eks. i USA ble det 1994 regnet ut at det finnes 7 millioner selskapsildere! Uheldigvis har ilderen i mange kretser fått rykte om å være sint, upålitelig og lukte ille. I visse tilfeller kan dette sikkert stemme, men stor betydning for hvordan ilderen oppfører seg har med hvordan den blir handtert En velhandtert ilder er en nysgjerrig, leken og vennlig kamerat.

En ilder trives veldig bra i selskap med andra ildrer, og t.o.m. sammen med hund og katt. Det kan derimot bli et problem å ha ilder kombinert med fugl, små gnagere eller reptiler.

 

1.1 - FYSIOLOGI

En ilderhunn er gravid i 42-44 døgn. Ett kull består som oftest av 2-17 valper. Valpene er født døve og med lukkede øyne. Øynene åpnes og de begynner å høre når de er 3-5 uker. Melketennene begynner å snike seg fram etter omkring 2 uker, og de kan da begynne å spise fast føde. Valpene kan vanligvis vennes til fast føde rundt en alder av 6-8 uker. Valpene blir sterkt preget under de første levemånedene, og bør få så mye sosial trening som mulig under denne perioden for å bli et koselig husdyr.

Valpene når sin endelige vekt rundt en alder av 4-6 måneder, hannene bli som oftest større enn hunnene. Begge kjønn gjennomgår periodiske vektforandringer, og det er ikke uvanlig at en ilder øker 30-40% av sin kroppsvekt på høsten gjennom å skaffe seg et lager av fett under huden. Dette fettdepotet forsvinner utpå våren igjen. Denne periodiske vektforandringen er mindre vanlig hos ilder som bare bor innendørs.

En ilder blir vanligvis ca 7 år gammel, med enkelte individer kan bli 10-12 år.

 

1.2 - Mat

Ildere er kjøttspisere. Ildere kan bare utnytte aminosyrer fra kjøttproteiner, og kan ikke bryte ned aminosyrer fra planteproteiner. Det har til nå vært vanlig å anbefale kattemat til ilder, helt enkelt fordi det ikke har eksistert kommersielt ilderfór å få tak i. I de seneste årene har det begynt å dukke opp et par fórtyper laget spesielt for ilder, men disse kan ennå være vanskelige å få tak i.

I mangel på spesifikt ilderfór får mange ildereiere nøye seg med kattemat så lenge. Mye av den kattmaten som selges i kolonialforretningene inneholder planteproteiner, som igjen gjør at du må velge den typen som inneholder lite av dette. Det er viktig å studere innholdsdeklarasjonen nøye. De 3 første ingrediensene som står skrevet bør ikke være vegetabilsk. Du burde også kontrollere at proteinnivået ligger mellom 32-38%. Et fór med proteinnivå over 40% kan vara skadelig for nyrene hos en eldre ilder.

Ildere har også behov for høyt fettinnhold i maten, et sted mellom 20-30%. De fleste høykvalitets kattemat har 18-21%, noe som kan gjøre det nødvendig å gi tilskudd av fettsyre fettsyra (se under). En diett med mindre fettinnhold enn nevnt over kan føre til tørr, skjør pels og kløende hud.

Maten skal gis tørt utenom i tilfeller der det er medisinske grunner å gi det bløtnet opp. Maten ska stå fremme for å spises når ilderen har lyst. Denne fóringsmetoden resulterer bare i sjeldne tilfeller i fedme..

En ilder må ha kontinuerlig tilgang til mat og vann på grunn av dyrets raske forbrenning.

 

1.3 - Vann

Rent, friskt vann skal alltid være tilgjenglig, og kan enten gis i en vannflaske eller i en tung keramikkskål. Ildrer liker å leke med vannet og tipper skålen på hodet om de klarer, dette bør ligge i bakhodet når du skal kjøpe en vannskål.

 

1.4 - Vitaminer

Om Din ilder får et høykvalitets fór, behøver Du ikke gi tilskudd av vitaminer til et friskt dyr. Ved visse typer sykdommer anbefaler din veterinær et tilskudd med vitaminer.

 

1.5 - Matrester

Kokt kjøtt og egg er fine matrester å gi ilderen som "slikkeri". Ikke gi noe som inneholder ben. Mange ildrer elsker også en bit frukt eller grønnsaker, men dette skal gis i meget sparsomme mengder, ettersom ildrer ikke ordentlig klare bryte fibre. Om alt for mye frukt eller grønnsaker gis, kan detta resultere i diaré. Tommelregelen er å ikke gi mer enn en  teskje om dagen med "slikkerier". Noen favorittfrukter og grønnsaker er agurk, grønn paprika og melon.

Gi aldri din ilder matrester som inneholder mye sukker! Ilderen får i naturen ikke i seg spesielt mye sukker i kosten, ved å gi matrester med mye sukker anstrenger ilderens bukspyttkjertel seg kraftig. Resultatet kan bli diabetes (sukkersyke), som er ekstremt vanskelig å behandle hos ilder, og leder ofte til en for tidlig død. Gi derfor ikke godteri, kaker, sukkerstrø, is, sjokolade, søte meieriprodukter, etc...

 

1.6 - Fettsyretilskudd

Som nevnt over har ilder ett stort behov av fett i føden, og det kan være nødvendig for visse dyr å få tilskudd med fettsyrer for å bedre pelskvaliteten. Dette er vanligvis mest nødvendig på vinteren, da luften i hjemmene våre er veldig tørr og skadelig for ilderens hud og pels. Vi anbefaler å bruke fettsyretilskudd laget for katter, og å gi 1/8-1/4 teskje per ilder daglig i maten. Mange ildrer elsker smaken og spiser det direkte fra en skje! Ilderen kan t.o.m. gis kjøttfett (f.eks. fra høns) i doser på 1 teskje fett per ilder per dag.

 

1.7 - Hårball laksativ

Samling av hår i magesekken er vanlig hos ilder, spesielt hos dyr over ett år, og det kan lede til dyr kirurgi for å bli kvitt håret. Det er mye enklere å forebygge hårballer ved bruk av et hårball laksativ for katter. Vi anbefaler å gi en remse på 2,5 cm minst hver tredje dag. Middelet fungerer smørende i tarmen, og forårsaker ikke diaré. Om dyret ditt ikke har smakt dette før, er det iblant nødvendig å smøre noe på remsen.

 

2.1 - MILJØ

Ilderen er av natur nysgjerrig og kan smyge seg igjennom veldig små hull og sprekker. Det er derfor viktig å ”ildersikre” hjemmet ditt innen du tar inn ilderen. Kontroller nøye alle rom som ilderen kommer til å være i, forsegl alle hull og åpninger som er større enn 2,5 cm i diameter. Kontroller at ilderen ikke kan komme seg ut gjennom åpne vinduer, f. eks. ved å ha netting foran vinduene. Kontroller åpningene rundt rør, elementer m m. Noen valper er små nok til å presse seg under dører.

Ildrer er så små og stille at du vanligvis ikke hører dem når de nærmer seg. Det er lett å sette seg på dem når de sover under matter, eller plutselig dukker opp under foten. Deres forkjærlighet for å oppsøke tunneler og deres innebygde nysgjerrighet setter ofte ilderen i farlige situasjoner. Ilderen kan f. eks. ubemerket krype inn i kjøleskap, ovner, gjennom verandarekkverk, gjennom ytterdøren, eller til og med havne i vaskemaskinen sammen med klær som ilderen lå og sov under. Den enkleste løsningen for å unngå problem er å lære ilderen goda vaner, og å være konstant oppmerksom.

Et alternativ for å minske skaderisikoen er at ilderen har et stort bur å bo i når du ikke er hjemme og passer på. I buret bør de være god plass å bevege seg på, et sovehjørne, samt leker å holde seg sysselsatt med.

 

2.2 - Soveplass

Et avskjermet hjørne der din ilder kan sove er nødvendig for at dyret ikke skal bli frustrert og ustanselig forsøke å grave seg en hule. Et sovehjørne kan gjøres så enkelt som med et håndkle/klut eller T-skjorte, en papp- eller treeske med et hull på siden, armen fra en genser,  osv... Hvis din ilder liker å tygge på og spise håndklær så bør du heller bruke en eske av et slag for å minske risikoen for at din ilder får forstoppning i tarmen av oppspist tøy. Å spise på tøy er ofte en vanlig oppførsel hos unge ildrer, og slutter rundt 1 års alderen. Det kan også ses noen ganger når ilderen ikke alltid har tilgang på mat.

 

2.3 - Tisseeske

Ildrer kan trenes til å bli nesten husrene. En liten eske med lave kanter skal plasseres i det hjørnet som ilderen har valgt ut til toalett. Du kan bruke kattesand (unngå parfymerte typer) eller pelletsstrø i esken. Det største problemet med kattesand er at visse ildrer vil ligge i esken, dette tørker ut pelsen og gjør den skjør og matt. Ildrer dekker ikke over urinen og avføringen etter seg. Det er derfor nødvendig å rengjøre esken ofte for å minske lukten. Når ilderen er løs i huset kan det vare nødvendig å sette ut flere esker eller aviser i forskjellige hjørner, ettersom ildrer ikke er så flinke til å returnere "hjem" for å gå på toalettet.

 

2.4 - Leker

Gi aldri din ilder gummileker! Ildrer liker å tygge og svelge gummi, dette kan føre til forstopping i tarmen og dødsfall. Sørg for å gjøre hjemmet ditt ildersikkert - sperr av for alle tilfeller av gummi som f. eks. ørepropper, høreklokker, sko med gummisåler, rør-isolering, teip, etc... Når du er i gang - kryp rundt på alle fire og let etter hull eller gjemmested som ilderen kan forsvinne i! Ilderen liker også å grave seg inn i møbler og madrasser på jakt etter et koselig sovested. I dette arbeide kan ilderen svelge skumgummi og utvikle forstopning i tarmen. Det er viktig å dekke til bunnen på møbler med f. eks. plywood for å unngå dette. Puter med fjær i kan også være en fare for ilderen. Det har skjedd dødsfall når ilderen har blitt ihjelklemt når noen har satt seg på puten med ilderen gjemt i fjærene!

Sikre leker, for ilderen din er pingpong og golfballer, små krukker, papir, papprør, og veldig harde plastleker. De fleste leker av tøy fungerer også, men kontroller nøye under den første uken at dyret ditt ikke tygger bort deler av leken.

 

2.5 - Vaksinasjoner

Ildere skal vaksineres mot valpesyke fordi dette er en sykdom som gir nesten 100%dødlighet hos ilder. Selv om dyret ditt bor inne kan du ta med deg viruspartikler hjem via sko eller klær. Til valpen gis 2 sprøyter med 4 ukers mellomrom, deretter én årlig vaksinasjon.

 

2.6 - Ilderduft

Ilderen produserer et oljeaktig sekret på huden. Dette sekretet har en veldig sterk duft hos en voksen ukastrert hann og hunn. Duften kontrolleres av kjønnshormoner, som er grunnen til at den minskes hvis dyret kastreres. En viss duft kan t.o.m. kobles med analsekkene (duftkjertlene), men denne duften merkes bare når ilderen sprayer ut sitt materiale, oftest i sammenheng med en skremmende situasjon, eller når dyret er ekstremt opphisset. De fleste dyr tømmer ikke ut innholdet spesielt ofte, og når det hender kjennes duften bare i noen minutter.

 

3.1 - MEDISINSKE PROBLEM

3.2 - Bad

Badning skal skje med en skånsom sjampo for dyr. Du kan også bruke mild, uparfymert grønnsåpe. Ilderen behøver ikke bades ofte, en gang i måneden er et absolutt maksimum utenom i de tilfeller medisinske grunner krever hyppigere bad. Badning fjerner viktig fett fra huden og kan føre til en tørr, kløende hud om det gjøres for ofte.

 

3.3 - Kastrering

Kastrering av både hunner og hanner gjøres når dyret har oppnådd kjønnsmodning, ved ca 6-8 måneders alder. Gjennom å kastrere hunnen minskes risikoen for dødelig blodmangel (se nedenfor). Kastrering av hannen minsker risikoen for eventuell aggressiv oppførsel mot andre hanner i forbindelse med brunstperioder. Kastreringen minsker også noe på den spesielle ilderduften.

 

3.4 - Dødelig blodmangel hos hunner

Når ilderhunnen kommer inn i sin brunstsyklus, er hun vanligvis i brunst til hun parer seg. At hunnen er i brunst kan ses ved at vulva svulmer kraftig opp. Etter paring, eller om hunnen med hormonell behandling tas ut av brunst, så returnerer vanligvis vulva til normal størrelse innen 2-3 uker. Under brunstperioden er nivåene av kjønnshormoner, østrogen, veldig høye,  som igjen kan føre til en hemmende effekt på benmargen. Hormonnivået fører til at benmargen gradvis slutter å bygge hvite og røde blodlegemer. Dette skjer veldig gradvis, så når dyret smått viser ytre symptomer på blodmangel, så er tilstanden i benmargen ofte altfor utviklet til at det ska gå å redda ilderen, selv med intensivbehandling.

Tilstanden kan forhindres gjennom at dyret kastreres i tide. Operasjonen skal gjøres når dyret er ca 6 måneder gammelt. Om ilderen din kommer i brunst før denne alderen kan hun opereres selv om hun er i brunst.

Om du ønsker å avle på ilderen din, men ikke ønsker å gjøre det under én spesiell brunstsyklus, så kan man gi ilderen en hormoninjeksjon for å få henne til å komme ut av brunsten. Hormonbehandlingen kan ikke begynne før etter ca 10 dagers brunst. Da hunnen kommer ut av denne brunsten hender det ofte at en fornyet brunstperiode begynner ca 40-50 dager etter behandlingen. Hvis du ikke har tenkt å bruke ilderhunnen din i avl, så bør du kastrere henne i stedet for å gi hormonbehandlinger. Hormoner kan i lengden vare skadelige og gi diverse bi effekter.

 

3.5 - Forkjølelse og influensa

Ildere er veldig følsomme for menneskers forkjølelser og influensa. De får samme symptomer som mennesker. Nesen renner, øynene renner, de kan nyse eller hoste, samt stoppe å spise i flere dager. Iblant kan dyret få diaré, og om denne er blodig, om det er mye og om den stopper med intensive avføringsforsøk eller skrik, så skal du kontakte din veterinær. Ved ukomplisert influensa kreves vanligvis ingen medisinering, utenom normal omsorg og observasjon, samt hvile i 5-7 dager. Om dyret helt mister appetitten, får grønne eller gule øyne- eller nesevæske, eller blir veldig svakt og nedsatt, skal du umiddelbart kontakte din veterinær. (Se "Veterinærer" i vårt bransjeregister)

 

3.6 - Valpesyke

Ildere er veldig følsomme for valpesyke. Dette er en dødelig sykdom som også rammer hunder. De første symptomene er som oftest appetittløshet kombinert med kraftig, varende utflod fra nese og øyne. For å beskytte ilderen bør den vaksineres regelmessig mot valpesyke. Første vaksinasjonen gjøres ved en alder av 6-8 uker, etterfulgt av en vaksinasjon 3-4  uker senere. Deretter gis årlig revaksinasjon.

 

3.7 - Fremmede legemer i magesekk eller tarmer

Som tidligere nevnt spiser ildrer gjerne på gummi, og de har også lett for å utvikle hårballer. Andra ting som ildrer er kjente for å sette til livs er myke plastting, bomullstusser og håndduker. Symptomene på et fremmedlegeme som sitter fast i mage eller tarm varierer ut i fra hvordan gjenstanden har satt seg fast. Det kan begynne å vise seg som gradvis avmagring, sløvhet, brekninger, tjæreliknende avføring og nedsatt appetitt. Om noen av dissa symptomene sees hos ilderen din, tvil ikke med å få dyret undersøkt så snart som mulig!

 

3.8 - Hjertefeil

Dette er en sykdom som sees både hos ilder, hund og katt. De fleste rammede ildrer er hanner over 3 år, men sykdommen kan ved enkelte tilfeller ramme hunner og sees i alle aldre. Symptomene kan innledningsvis være svake med noe minsket appetitt og litt tyngre pusting. Senere får ilderen ytterlige vanskeligheter med å puste, og kan iblant bli rundere rundt magen p.g.a. vannansamling. Med en tidlig diagnose kan ilderen behandles med hjertemedisin.

 

3.9 - Tumorsykdommer

Ilderen tilhører de dyrelag som har veldig høy frekvens av tumorsykdommer. Studier i USA har vist at hos ildere over 3 år har ca 30% av dyrene en eller annen form for tumor. De vanligste ssykdommene er:

 

·       Insulinom:  insulinproduserende veldig små tumorer i bukspyttkjertelen. Det økende insulinnivået fører til at ilderen har vanskelig med å regulere blodsukkernivået. Symptomene er først veldig svake, som muskelsvakhet og trøtthet, eller økt aktivitet med potene mot munnen. Senere sees eksempelvis ristninger i muskulaturen, vingling, svimmelhet og i grove tilfell kramper. Med tidlig diagnose kan medisinsk behandling forbedre livskvaliteten for ilderen. Sykdommen går allikevel ikke å kurere, fordi tumoren nesten alltid har rukket å spre seg til andre organer innen diagnosen stilles.

 

·       Binyretumor:  hormonproduserende tumorer i den ene eller begge binyrene. Fører til økt produksjon av kroppens eget kortison, samt økt produksjon av kjønnshormoner. Vanlige symptomer hos hunner er at vulva svulmer og ilderen har brunstoppførsel til tross for tidligere kastrering. Hos begge kjønnene sees ofte tynn pels, som blir tørr og glansløs. Huden blir skjørere og klør. Bakbena blir litt svakere p.g.a. mindre muskelmasse, og magen kan bli større p.g.a. økt fettansamling. Diagnosen kan stilles ved hjelp av blodprøve. Behandlingen er medisinsk eller kirurgisk. Man kan ved operasjon forsøke å fjerne den ene, eller iblant begge binyrene for å minske mengden av hormoner i kroppen. Velger man medisinsk behandling så kan man gi hormonbehandling en gang per måned som demper den unormale hormonproduksjonen i binyrene. Sykdommen fører som oftest ikke til noen egentlig smerte for dyret, med god omsorg kan ilderen, til tross for sykdommen, leve godt i flere år.

 

·       Lymfosarkom:  dette er en tumor i de hvite blodlegemene (lymfocyttene), som enten kan være bare i blodet (leukemi), eller i ett eller flere indre organ. Ved den siste formen fører ansamling av forandrede lymfocytter til en forstyrrelse av det rammede organet, og siden til en forverret funksjon. Sykdommen kan ramme ildere i alle aldre. Symptomene varierer med hvilket organ som rammes. Diagnose kan ofte stilles ved blodprøve, enten alene eller i kombinasjon med benmargsprøver eller vevsprøve fra et  organ som man mistenker er rammet.. Sykdommen er veldig vanskelig å behandle hos ilder. Det finnes allikevel rapporter om cellegiftsbehandlede ildrer. Man antar at sykdommen forårsakes av et virus (som hos katt). Smittespredningen er ennå ikke kjent.

 

4.0 - Annet

Å eie et dyr innebærer et stort ansvar. Finnes det barn under 6 år i husholdet anbefaler vi at du overvåker barnenes lek med dyret. Om dette ikke er praktisk mulig burde du vente med å skaffe deg ilder til barnene er eldre. Dessuten må du overvåke alle kontakter mellom ilderen din og andre mennesker, så ikke ilderen blir redd og reagerer med en ilders normale forsvarsmekanisme, nemlig ved å bite.

Ved å være en ansvarsfull ildereier kan du bidra med å minske ilderens, i visse kretser, dårlige rykte!

     
Copyright 2005-2008 Dyreweb.no
Alt innhold på denne siden er beskyttet med hjemmel i lov om opphavsrett og åndsverk.

Nettløsning levert av Nettprodukt.no