|
Innhold
0.1 -
Introduksjon
Ilderen (Mustela putorious) er den eneste arten i denne familien som
er holdt som husdyr. Bland dens ville slektninger finnes f. eks.
røyskatt, mink, skunk og oter. Ilderen ble tam for et par tusen år
siden, og bruktes i utgangspunktet til å jage gnagere og hare. På
mange steder i Europa, og t.o.m. i Norge. Mot slutten av 1800-tallet
begynte ilderen og brukes som rent selskapsdyr, og under de siste 10
årene har populariteten økt dramatisk. F. eks. i USA ble det 1994
regnet ut at det finnes 7 millioner selskapsildere! Uheldigvis har
ilderen i mange kretser fått rykte om å være sint, upålitelig og
lukte ille. I visse tilfeller kan dette sikkert stemme, men stor
betydning for hvordan ilderen oppfører seg har med hvordan den blir
handtert En velhandtert ilder er en nysgjerrig, leken og vennlig
kamerat.
En
ilder trives veldig bra i selskap med andra ildrer, og t.o.m. sammen
med hund og katt. Det kan derimot bli et problem å ha ilder
kombinert med fugl, små gnagere eller reptiler.
1.1 - FYSIOLOGI
En
ilderhunn er gravid i 42-44 døgn. Ett kull består som oftest av 2-17
valper. Valpene er født døve og med
lukkede øyne. Øynene åpnes og de begynner å høre når de er 3-5 uker.
Melketennene begynner å snike seg fram etter omkring 2 uker, og de
kan da begynne å spise fast føde. Valpene kan vanligvis vennes til
fast føde rundt en alder av 6-8 uker. Valpene blir sterkt preget
under de første levemånedene, og bør få så mye sosial trening som
mulig under denne perioden for å bli et koselig husdyr.
Valpene når sin endelige vekt rundt en alder av 4-6 måneder, hannene
bli som oftest større enn hunnene. Begge kjønn gjennomgår periodiske
vektforandringer, og det er ikke uvanlig at en ilder øker 30-40% av
sin kroppsvekt på høsten gjennom å skaffe seg et lager av fett under
huden. Dette fettdepotet forsvinner utpå våren igjen. Denne
periodiske vektforandringen er mindre vanlig hos ilder som bare bor
innendørs.
En
ilder blir vanligvis ca 7 år gammel, med enkelte individer kan bli
10-12 år.
1.2 - Mat
Ildere er kjøttspisere. Ildere kan bare utnytte aminosyrer fra
kjøttproteiner, og kan ikke bryte ned aminosyrer fra
planteproteiner. Det har til nå vært vanlig å anbefale kattemat til
ilder, helt enkelt fordi det ikke har eksistert kommersielt ilderfór
å få tak i. I de seneste årene har det begynt å dukke opp et par
fórtyper laget spesielt for ilder, men disse kan ennå være
vanskelige å få tak i.
I
mangel på spesifikt ilderfór får mange ildereiere nøye seg med
kattemat så lenge. Mye av den kattmaten som selges i
kolonialforretningene inneholder planteproteiner, som igjen gjør at
du må velge den typen som inneholder lite av dette. Det er viktig å
studere innholdsdeklarasjonen nøye. De 3 første ingrediensene som
står skrevet bør ikke være vegetabilsk. Du burde også kontrollere at
proteinnivået ligger mellom 32-38%. Et fór med proteinnivå over 40%
kan vara skadelig for nyrene hos en eldre ilder.
Ildere har også behov for høyt fettinnhold i maten, et sted mellom
20-30%. De fleste høykvalitets kattemat har 18-21%, noe som kan
gjøre det nødvendig å gi tilskudd av fettsyre fettsyra (se under).
En diett med mindre fettinnhold enn nevnt over kan føre til tørr,
skjør pels og kløende hud.
Maten skal gis tørt utenom i tilfeller der det er medisinske grunner
å gi det bløtnet opp. Maten ska stå fremme for å spises når ilderen
har lyst. Denne fóringsmetoden resulterer bare i sjeldne tilfeller i
fedme..
En
ilder må ha kontinuerlig tilgang til mat og vann på grunn av dyrets
raske forbrenning.
1.3 - Vann
Rent, friskt vann skal alltid være tilgjenglig, og kan enten gis i
en vannflaske eller i en tung keramikkskål. Ildrer liker å leke med
vannet og tipper skålen på hodet om de klarer, dette bør ligge i
bakhodet når du skal kjøpe en vannskål.
1.4 - Vitaminer
Om
Din ilder får et høykvalitets fór, behøver Du ikke gi tilskudd av
vitaminer til et friskt dyr. Ved visse typer sykdommer anbefaler din
veterinær et tilskudd med vitaminer.
1.5 - Matrester
Kokt
kjøtt og egg er fine matrester å gi ilderen som "slikkeri". Ikke gi
noe som inneholder ben. Mange ildrer elsker også en bit frukt eller
grønnsaker, men dette skal gis i meget sparsomme mengder, ettersom
ildrer ikke ordentlig klare bryte fibre. Om alt for mye frukt eller
grønnsaker gis, kan detta resultere i diaré. Tommelregelen er å ikke
gi mer enn en teskje om dagen med "slikkerier". Noen
favorittfrukter og grønnsaker er agurk, grønn paprika og melon.
Gi
aldri din ilder matrester som inneholder mye sukker! Ilderen får i
naturen ikke i seg spesielt mye sukker i kosten, ved å gi matrester
med mye sukker anstrenger ilderens bukspyttkjertel seg kraftig.
Resultatet kan bli diabetes (sukkersyke), som er ekstremt vanskelig
å behandle hos ilder, og leder ofte til en for tidlig død. Gi derfor
ikke godteri, kaker, sukkerstrø, is, sjokolade, søte
meieriprodukter, etc...
1.6 - Fettsyretilskudd
Som
nevnt over har ilder ett stort behov av fett i føden, og det kan
være nødvendig for visse dyr å få tilskudd med fettsyrer for å bedre
pelskvaliteten. Dette er vanligvis mest nødvendig på vinteren, da
luften i hjemmene våre er veldig tørr og skadelig for ilderens hud
og pels. Vi anbefaler å bruke fettsyretilskudd laget for katter, og
å gi 1/8-1/4 teskje per ilder daglig i maten. Mange ildrer elsker
smaken og spiser det direkte fra en skje! Ilderen kan t.o.m. gis
kjøttfett (f.eks. fra høns) i doser på 1 teskje fett per ilder per
dag.
1.7 - Hårball laksativ
Samling
av hår i magesekken er vanlig hos ilder, spesielt hos dyr over ett
år, og det kan lede til dyr kirurgi for å bli kvitt håret. Det er
mye enklere å forebygge hårballer ved bruk av et hårball laksativ
for katter. Vi anbefaler å gi en remse på 2,5 cm minst hver tredje
dag. Middelet fungerer smørende i tarmen, og forårsaker ikke diaré.
Om dyret ditt ikke har smakt dette før, er det iblant nødvendig å
smøre noe på remsen.
2.1 - MILJØ
Ilderen er av natur nysgjerrig og kan smyge seg igjennom veldig små
hull og sprekker. Det er derfor viktig å ”ildersikre” hjemmet ditt
innen du tar inn ilderen. Kontroller nøye alle rom som ilderen
kommer til å være i, forsegl alle hull og åpninger som er større enn
2,5 cm i diameter. Kontroller at ilderen ikke kan komme seg ut
gjennom åpne vinduer, f. eks. ved å ha netting foran vinduene.
Kontroller åpningene rundt rør, elementer m m. Noen valper er små
nok til å presse seg under dører.
Ildrer er så små og stille at du vanligvis ikke hører dem når de
nærmer seg. Det er lett å sette seg på dem når de sover under
matter, eller plutselig dukker opp under foten. Deres forkjærlighet
for å oppsøke tunneler og deres innebygde nysgjerrighet setter ofte
ilderen i farlige situasjoner. Ilderen kan f. eks. ubemerket krype
inn i kjøleskap, ovner, gjennom verandarekkverk, gjennom ytterdøren,
eller til og med havne i vaskemaskinen sammen med klær som ilderen
lå og sov under. Den enkleste løsningen for å unngå problem er å
lære ilderen goda vaner, og å være konstant oppmerksom.
Et
alternativ for å minske skaderisikoen er at ilderen har et stort bur
å bo i når du ikke er hjemme og passer på. I buret bør de være god
plass å bevege seg på, et sovehjørne, samt leker å holde seg
sysselsatt med.
2.2 - Soveplass
Et
avskjermet hjørne der din ilder kan sove er nødvendig for at dyret
ikke skal bli frustrert og ustanselig forsøke å grave seg en hule.
Et sovehjørne kan gjøres så enkelt som med et håndkle/klut eller
T-skjorte, en papp- eller treeske med et hull på siden, armen fra en
genser, osv... Hvis din ilder liker å tygge på og spise
håndklær så bør du heller bruke en eske av et slag for å minske
risikoen for at din ilder får forstoppning i tarmen av oppspist tøy.
Å spise på tøy er ofte en vanlig oppførsel hos unge ildrer, og
slutter rundt 1 års alderen. Det kan også ses noen ganger når
ilderen ikke alltid har tilgang på mat.
2.3 - Tisseeske
Ildrer kan trenes til å bli nesten husrene. En liten eske med lave
kanter skal plasseres i det hjørnet som ilderen har valgt ut til
toalett. Du kan bruke kattesand (unngå parfymerte typer) eller
pelletsstrø i esken. Det største problemet med kattesand er at visse
ildrer vil ligge i esken, dette tørker ut pelsen og gjør den skjør
og matt. Ildrer dekker ikke over urinen og avføringen etter seg. Det
er derfor nødvendig å rengjøre esken ofte for å minske lukten. Når
ilderen er løs i huset kan det vare nødvendig å sette ut flere esker
eller aviser i forskjellige hjørner, ettersom ildrer ikke er så
flinke til å returnere "hjem" for å gå på toalettet.
2.4 - Leker
Gi
aldri din ilder gummileker! Ildrer liker å tygge og svelge gummi,
dette kan føre til forstopping i tarmen og dødsfall. Sørg for å
gjøre hjemmet ditt ildersikkert - sperr av for alle tilfeller av
gummi som f. eks. ørepropper, høreklokker, sko med gummisåler,
rør-isolering, teip, etc... Når du er i gang - kryp rundt på alle
fire og let etter hull eller gjemmested som ilderen kan forsvinne i!
Ilderen liker også å grave seg inn i møbler og madrasser på jakt
etter et koselig sovested. I dette arbeide kan ilderen svelge
skumgummi og utvikle forstopning i tarmen. Det er viktig å dekke til
bunnen på møbler med f. eks. plywood for å unngå dette. Puter med
fjær i kan også være en fare for ilderen. Det har skjedd dødsfall
når ilderen har blitt ihjelklemt når noen har satt seg på puten med
ilderen gjemt i fjærene!
Sikre leker, for ilderen din er pingpong og golfballer, små krukker,
papir, papprør, og veldig harde plastleker. De fleste leker av tøy
fungerer også, men kontroller nøye under den første uken at dyret
ditt ikke tygger bort deler av leken.
2.5 -
Vaksinasjoner
Ildere skal vaksineres mot valpesyke fordi dette er en sykdom som
gir nesten 100%dødlighet hos ilder. Selv om dyret ditt bor inne kan
du ta med deg viruspartikler hjem via sko eller klær. Til valpen gis
2 sprøyter med 4 ukers mellomrom, deretter én årlig vaksinasjon.
2.6 - Ilderduft
Ilderen produserer et oljeaktig sekret på huden. Dette sekretet har
en veldig sterk duft hos en voksen ukastrert hann og hunn. Duften
kontrolleres av kjønnshormoner, som er grunnen til at den minskes
hvis dyret kastreres. En viss duft kan t.o.m. kobles med analsekkene
(duftkjertlene), men denne duften merkes bare når ilderen sprayer ut
sitt materiale, oftest i sammenheng med en skremmende situasjon,
eller når dyret er ekstremt opphisset. De fleste dyr tømmer ikke ut
innholdet spesielt ofte, og når det hender kjennes duften bare i
noen minutter.
3.1 - MEDISINSKE PROBLEM
3.2 - Bad
Badning skal skje med en skånsom sjampo for dyr. Du kan også bruke
mild, uparfymert grønnsåpe. Ilderen behøver ikke bades ofte, en gang
i måneden er et absolutt maksimum utenom i de tilfeller medisinske
grunner krever hyppigere bad. Badning fjerner viktig fett fra huden
og kan føre til en tørr, kløende hud om det gjøres for ofte.
3.3 - Kastrering
Kastrering av både hunner og hanner gjøres når dyret har oppnådd
kjønnsmodning, ved ca 6-8 måneders alder. Gjennom å kastrere hunnen
minskes risikoen for dødelig blodmangel (se nedenfor). Kastrering av
hannen minsker risikoen for eventuell aggressiv oppførsel mot andre
hanner i forbindelse med brunstperioder. Kastreringen minsker også
noe på den spesielle ilderduften.
3.4 - Dødelig blodmangel hos hunner
Når
ilderhunnen kommer inn i sin brunstsyklus, er hun vanligvis i brunst
til hun parer seg. At hunnen er i brunst kan ses ved at vulva
svulmer kraftig opp. Etter paring, eller om hunnen med hormonell
behandling tas ut av brunst, så returnerer vanligvis vulva til
normal størrelse innen 2-3 uker. Under brunstperioden er nivåene av
kjønnshormoner, østrogen, veldig høye, som igjen kan føre til
en hemmende effekt på benmargen. Hormonnivået fører til at benmargen
gradvis slutter å bygge hvite og røde blodlegemer. Dette skjer
veldig gradvis, så når dyret smått viser ytre symptomer på
blodmangel, så er tilstanden i benmargen ofte altfor utviklet til at
det ska gå å redda ilderen, selv med intensivbehandling.
Tilstanden kan forhindres gjennom at dyret kastreres i tide.
Operasjonen skal gjøres når dyret er ca 6 måneder gammelt. Om
ilderen din kommer i brunst før denne alderen kan hun opereres selv
om hun er i brunst.
Om
du ønsker å avle på ilderen din, men ikke ønsker å gjøre det under
én spesiell brunstsyklus, så kan man gi ilderen en hormoninjeksjon
for å få henne til å komme ut av brunsten. Hormonbehandlingen kan
ikke begynne før etter ca 10 dagers brunst. Da hunnen kommer ut av
denne brunsten hender det ofte at en fornyet brunstperiode begynner
ca 40-50 dager etter behandlingen. Hvis du ikke har tenkt å bruke
ilderhunnen din i avl, så bør du kastrere henne i stedet for å gi
hormonbehandlinger. Hormoner kan i lengden vare skadelige og gi
diverse bi effekter.
3.5 - Forkjølelse og influensa
Ildere er veldig følsomme for menneskers forkjølelser og influensa.
De får samme symptomer som mennesker. Nesen renner, øynene renner,
de kan nyse eller hoste, samt stoppe å spise i flere dager. Iblant
kan dyret få diaré, og om denne er blodig, om det er mye og om den
stopper med intensive avføringsforsøk eller skrik, så skal du
kontakte din veterinær. Ved ukomplisert influensa kreves vanligvis
ingen medisinering, utenom normal omsorg og observasjon, samt hvile
i 5-7 dager. Om dyret helt mister appetitten, får grønne eller gule
øyne- eller nesevæske, eller blir veldig svakt og nedsatt, skal du
umiddelbart kontakte din veterinær. (Se "Veterinærer" i vårt
bransjeregister)
3.6 - Valpesyke
Ildere er veldig følsomme for valpesyke. Dette er en dødelig sykdom
som også rammer hunder. De første symptomene er som oftest
appetittløshet kombinert med kraftig, varende utflod fra nese og
øyne. For å beskytte ilderen bør den vaksineres regelmessig mot
valpesyke. Første vaksinasjonen gjøres ved en alder av 6-8 uker,
etterfulgt av en vaksinasjon 3-4 uker senere. Deretter gis årlig
revaksinasjon.
3.7 - Fremmede
legemer i magesekk eller tarmer
Som
tidligere nevnt spiser ildrer gjerne på gummi, og de har også lett
for å utvikle hårballer. Andra ting som ildrer er kjente for å sette
til livs er myke plastting, bomullstusser og håndduker. Symptomene
på et fremmedlegeme som sitter fast i mage eller tarm varierer ut i
fra hvordan gjenstanden har satt seg fast. Det kan begynne å vise
seg som gradvis avmagring, sløvhet, brekninger, tjæreliknende
avføring og nedsatt appetitt. Om noen av dissa symptomene sees hos
ilderen din, tvil ikke med å få dyret undersøkt så snart som mulig!
3.8 - Hjertefeil
Dette er en sykdom som sees både hos ilder, hund og katt. De fleste
rammede ildrer er hanner over 3 år, men sykdommen kan ved enkelte
tilfeller ramme hunner og sees i alle aldre. Symptomene kan
innledningsvis være svake med noe minsket appetitt og litt tyngre
pusting. Senere får ilderen ytterlige vanskeligheter med å puste, og
kan iblant bli rundere rundt magen p.g.a. vannansamling. Med en
tidlig diagnose kan ilderen behandles med hjertemedisin.
3.9 -
Tumorsykdommer
Ilderen tilhører de dyrelag som har veldig høy frekvens av
tumorsykdommer. Studier i USA har vist at hos ildere over 3 år har
ca 30% av dyrene en eller annen form for tumor. De vanligste
ssykdommene er:
·
Insulinom: insulinproduserende veldig
små tumorer i bukspyttkjertelen. Det økende insulinnivået fører til
at ilderen har vanskelig med å regulere blodsukkernivået. Symptomene
er først veldig svake, som muskelsvakhet og trøtthet, eller økt
aktivitet med potene mot munnen. Senere sees eksempelvis ristninger
i muskulaturen, vingling, svimmelhet og i grove tilfell kramper. Med
tidlig diagnose kan medisinsk behandling forbedre livskvaliteten for
ilderen. Sykdommen går allikevel ikke å kurere, fordi tumoren nesten
alltid har rukket å spre seg til andre organer innen diagnosen
stilles.
·
Binyretumor: hormonproduserende
tumorer i den ene eller begge binyrene. Fører til økt produksjon av
kroppens eget kortison, samt økt produksjon av kjønnshormoner.
Vanlige symptomer hos hunner er at vulva svulmer og ilderen har
brunstoppførsel til tross for tidligere kastrering. Hos begge
kjønnene sees ofte tynn pels, som blir tørr og glansløs. Huden blir
skjørere og klør. Bakbena blir litt svakere p.g.a. mindre
muskelmasse, og magen kan bli større p.g.a. økt fettansamling.
Diagnosen kan stilles ved hjelp av blodprøve. Behandlingen er
medisinsk eller kirurgisk. Man kan ved operasjon forsøke å fjerne
den ene, eller iblant begge binyrene for å minske mengden av
hormoner i kroppen. Velger man medisinsk behandling så kan man gi
hormonbehandling en gang per måned som demper den unormale
hormonproduksjonen i binyrene. Sykdommen fører som oftest ikke til
noen egentlig smerte for dyret, med god omsorg kan ilderen, til
tross for sykdommen, leve godt i flere år.
·
Lymfosarkom: dette er en tumor i de
hvite blodlegemene (lymfocyttene), som enten kan være bare i blodet
(leukemi), eller i ett eller flere indre organ. Ved den siste formen
fører ansamling av forandrede lymfocytter til en forstyrrelse av det
rammede organet, og siden til en forverret funksjon. Sykdommen kan
ramme ildere i alle aldre. Symptomene varierer med hvilket organ som
rammes. Diagnose kan ofte stilles ved blodprøve, enten alene eller i
kombinasjon med benmargsprøver eller vevsprøve fra et organ
som man mistenker er rammet.. Sykdommen er veldig vanskelig å
behandle hos ilder. Det finnes allikevel rapporter om
cellegiftsbehandlede ildrer. Man antar at sykdommen forårsakes av et
virus (som hos katt). Smittespredningen er ennå ikke kjent.
4.0 - Annet
Å
eie et dyr innebærer et stort ansvar. Finnes det barn under 6 år i
husholdet anbefaler vi at du overvåker barnenes lek med dyret. Om
dette ikke er praktisk mulig burde du vente med å skaffe deg ilder
til barnene er eldre. Dessuten må du overvåke alle kontakter mellom
ilderen din og andre mennesker, så ikke ilderen blir redd og
reagerer med en ilders normale forsvarsmekanisme, nemlig ved å bite.
Ved
å være en ansvarsfull ildereier kan du bidra med å minske ilderens,
i visse kretser, dårlige rykte!
|