|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anatomi og fysiologi
Skjelettet Vi deler skjellettet inn i tre deler: - Hodets skjellett - Stammens skjellett - Benas skjellett
Hodets skjellett består av mange flate knokler. Stammens skjellett består av knoklene i bekkenet, ryggsøylen og brystkassa. Ryggsøylen, brystbenet og ribbena danner brystkassa, som beskytter hjertet og lungene. Bekkenet består av flere sammenvokste knokler som danner overgangen til bena. Ryggsøylen starter helt oppe ved hodet og ender ytterst i halen. Virvlene i søylen ligger etter hverandre, og har litt ulik form ettersom hvor de ligger. Inne i ryggsøylen ligger ryggmargen, som er hovedveien for nervene bakover i dyret.
Katten har kraveben, noe hunden ikke har. Det gjør at katten lettere kan føre hele forbeinet sidelengs. De to rørknoklene under albueleddet kalles radius og ulna. Disse knoklene er forholdsvis velutviklet hos katten. Hos hunden sitter de nærmest festet til hverandre. Dette gjør at katten, lettere enn hunden, kan foreta en vridende bevegelse med labbene. Tenk på at katten beveger seg kattemykt.
Benas skjellett Knoklene i for- og bakbeina er bygd over det samme grunnmønsteret. I forbenet og i bakbenet ser vi at det er en lang rørknokkel, som øverst er forbundet med skulderbladet eller hoften. Nedenfor disse finner vi to kortere rørknokler. Både i forben og bakben finner vi små fotrotsknokler. Lengst ute har vi små rørknokler som danner tær. Et ledd er en forbindelse mellom to knokler. Den mest alminnelige leddtypen er det fullt utviklede leddet. Et slikt ledd består av: - leddflater - leddkapselen - leddhulen - leddvæsken
Leddendene er der hvor knoklene støter sammen i leddet. Disse er dekket med et bruskvev som danner en glatt overflate, og passer ofte fint til hverandre. Når de ikke gjør det, kan vi se spesielle deler som hjelper til å gi leddflatene større kontakt. Dette ses tydeligst i kneleddet, hvor meniskene ligger som to kileformede plater for å støtte leddet. Leddkapselen er en bindevevskapsel som ligger rundt leddet og holder på leddvæsken. I kapselen finnes leddbånd (ligamenter) som fester knokene til hverandre. Samtidig støtter de leddet under stillstand og bevegelse. Leddhulen er den lille spalten mellom leddflatene. Den inneholder leddvæske som smører leddflatene under bevegelse. Det finnes forskjellige typer ledd i dyrekroppen. Hofteleddet er et ledd som kan bevege seg i nesten alle retninger. En annen type ledd er kneleddet, som er et hengeledd. Her kan underbenet bare bevege seg frem og tilbake. Kneleddet kan ikke utføre vridene bevegelser.
Tennene I munnen sitter tennene. Valper og kattunger fødes uten disse. Melketennene kommer frem 2-8 uker etter fødselen. Hunder og katter får nye tenner ved 2-6 måneders alderen. Jo større hunderase hunden hører til, jo tidligere skifter den tenner. Katter har som regel sitt voksne tannsett i 7 måneders alderen. Ved tannskiftet suges roten opp (resorberes) hos melketennene, dette gjør at de lettere faller ut. Tenner hos dyr deles inn i fortenner, hjørnetenner og kinntenner. Tannen deles inn i krone og rot. Kronen er dekket av emalje. Emalje er det hardeste stoffet vi finner på kroppen. Innerst i tannen finner vi pulpahulen, og utenpå denne er det dentin. Ytterst finner vi emaljen. Tannroten er ikke dekket av emalje, men av sement, som er et slags benvev som avleires fra bindevevet som ligger rundt tannroten.
Gnagere og hester har foldede kinntenner. I denne tanntypen bukter emaljen seg dypt ned i dentinet, både på toppen og på siden av tennene. Dyr som har foldede tenner spiser for som sliter mye på tennene. Etter hvert som emaljen slites vil dentinen komme til syne. Emaljen vil stå opp fra tannen, nærmest som taggene på en fil/rasp. Både fortenner og kinntenner er evigvoksende hos gnagere.
Tannformel for hund og katt
Hund Melketenner Oppe 3 fortenner 1 hjørnetann 3 kinntenner Nede 3 fortenner 1 hjørnetann 3 kinntenner
Blivende tenner Oppe 3 fortenner 1 hjørnetann 6 kinntenner Nede 3 fortenner 1 hjørnetann 7 kinntenner
Katt Melketenner Oppe 3 fortenner 1 hjørnetann 3 kinntenner Nede 3 fortenner 1 hjørnetann 2 kinntenner
Blivende tenner Oppe 3 fortenner 1 hjørnetann 4 kinntenner Nede 3 fortenner 1 hjørnetann 3 kinntenner
Denne tabellen skal leses slik at man tenker seg at man ser dyret forfra og ser den ene siden. For å få det smalede antall tenner i for eksempel overkjeven, må man gange antall tenner med 2.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Copyright 2005-2008 Dyreweb.no Alt innhold på denne siden er beskyttet med hjemmel i lov om opphavsrett og åndsverk. Nettløsning levert av Nettprodukt.no |
|
|