Jegerportalen
Norges største rendyrkede jegerportal. Nyheter og annet nyttig.
Lyst på egen nettbutikk?
Vi leverer rimelige og brukervennlige løsninger.
Billig, billig, billig
På Crazyshop finner du de beste prisene, de råeste produktene og alt du ikke trodde fantes.
 
 
     
 
   

Et utvalg produkter fra Shoppingsenteret

 
     
     
     
       
   
Motta Nyhetsbrev
 
     

         

 

 

Hjem  |  Bli medlem  |  Nyeste annonser  |  Forum  | 

   
 

   - Rubrikkannonser

 

   - Hund

   - Katt

   - Hest

   - Gnager

   - Kanin

   - Andre

   - Annet

 

   - Nettbutikken

 

   - Oppdrettere

   - Veterinærer

   - Omplassering

   - Hundelufting

   - Dyrepensjonater

   - Hundeskoler

   - Dyrebutikker

   - Hest & Utstyr

   - Teambuilding, rideleir

   - Dyretransport

   - Hundefor

  

   - Hund

   - Katt

   - Hest

   - Kanin

   - Marsvin

   - Hamster

   - Fisk

   - Ilder

   - Chinchilla

   - Fugl

   - Gris

   - Mus

   - Rotte

   - Sau / Geit

   - Edderkopp

   - Skorpion

   - Reinsdyr

 

   - Spørrespalten

   - Dyretolken

 

   - Fotoalbum

   - Spill & Quiz

   - Linker

   - Digitale postkort

   - Verdensrekorder

   - Dyrenavn

   - Skjermsparere

   - Bakgrunner

 

   - Om Dyreweb.no

   - Kontakt

     

 

 

Hund - Atferd og instinkter

Hundens atferd og instinkter

 

Det finnes mange dyreeiere som lurer på om hunden kan tenke. Det finnes knapt en hundeeier som ikke en eller annen gang har vært overbevist om at hunden har prestert en eller annen form for selvstendig tankevirksomhet. Prøver man å analysere hva som har gitt hundeeieren denne overbevisningen, er argumentasjonen ofte uklar. For hva er tankevirksomhet? Det er ikke mange som gir det samme svaret på det spørsmålet. De aller fleste mangler en oppfattelse om hva folk mener når de karakteriserer en hund som klok eller meget intelligent. Spørsmål om hunden kan tenke er ikke uvesentlig når man setter det i sammenheng med den posisjon hunden har i dagens samfunn. Men man vil nok ha større nytte av å ha kunnskap om hundens sanseorganer, reaksjonsevner og hvordan den normalt oppfører seg.  Det er tvilsomt om man i det hele tatt kan stille seg spørsmålet om en hund kan ha noen form for selvstendig tankevirksomhet.

Hundens sanseorganer

Ved hjelp av sanseorganene sine står hunden i kontakt med omverdenen på samme måte som mennesker. Sanseorganene registrerer en begrenset del av det som foregår rundt hunden. Her snakker vi først og fremst om ytre sanseorganer. Det finnes også indre sanseorganer som for eksempel balansesenteret. De indre sanseorganene registrerer ting som sult, tørst, søvnighet, osv. Påvirkningene fra ytre og indre sanseorganer omsettes til nerveimpulser. Disse nerveimpulsene sendes videre til hjernen. Her blir de omsatt til psykiske fornemmelser; det vil si at hunden føler at den har et eller annet behov.

 

Hørselssansen

Hunden er født døv. Hørselen er lukket inntil den er 10 dager gammel. Hørselen utvikler seg veldig raskt etter dette. Den toneskalaen hunden kan høre er betydelig bredere enn det menneske kan høre. Det menneskelige øret kan høre lyd med svingninger fra 20-20000 Hper sekund (Hz). En hund kan høre en lydskala fra 20-40000 Hz, ja, kanskje 60000 Hz. I praksis betyr det at hunder kan høre lyder som er veldig høye og svake, som der menneskelige øre ikke kan oppfange. Det finnes hundefløyter som mennesket ikke kan høre, men som hunden hører tydelig. Det er i dag ingenting som tyder på at hunder oppfatter lyder på en sterkere måte enn vi gjør. I valpens første levemåneder har den vanskelig med å forstå hvor lydene kommer fra. Ved egentrening vil den lære å lokalisere lydene. Det tar lengre tid for en valp å lære hvor lyden kommer fra når den kommer ovenfra, enn når lyden kommer fra siden eller på valpens høyde.

 

Luktesansen

Hundens luktesans er mye bedre utviklet enn menneskets. Luktesansen regnes for å være den viktigste av hundens ytre sanser. Grunnen til dette er at hunden har mange flere luktceller i nesen enn det vi har. Hvis vi retter ut alle de buktene som danner den overflaten luktcellene ligger på, ville det tilsvare overflaten på hele hundekroppen. Den tilsvarende overflaten hos mennesket ville tilsvare størrelsen på et frimerke. Om man skjærer over de nervene som forbinder luktcellene med hjernen, ville hunden bli desorientert og forvirret. Problemet for hunden ligger ikke bare i at den ikke kan følge et spor lenger. Den vil heller ikke være like hengiven ovenfor eieren mer. Dette viser oss at mye av hundens følelsesliv er forbundet med luktesansen.

Vi kan alle sammen høre hvor en lyd kommer fra. Det kan hunden også. Den kan følge et blodspor som stadig blir ferskere mot et skadet vilt. Om hunden kommer inn midt i et spor, vil den kunne følge sporet den riktige veien mot viltet, og ikke bakover til der hvor viltet kom fra.

 

Synssansen

Denne er forholdsvis dårlig utviklet hos hunder. Her er mennesket bedre utviklet enn hunden. Mennesket er i stand til å øke eller minske lysets brytning gjennom linsen i øyet. Dette gjør at vi kan stille inn fokus skarpt selv om vi ser på en gjenstand som er nær oss eller langt fra oss. Hos hunden er denne evnen dårlig utviklet. Hundens øyne er mer utviklet til å se skarpt på lang avstand. Dette skyldes at hunden var opprinnelig et jaktdyr som hadde stor nytte av å se byttet på lang avstand. Glasslegemet hos hunden er mer grumsete enn hos mennesket. Det betyr at det som avbilder seg på netthinnen blir mer grumsete enn hos mennesker. Etter å ha foretatt en hel rekke eksperimenter, mener man at hunden ikke har fargesyn, men ser ”grått i grått”, omtrent som når vi ser en svarthvitt film.

 

Smakssansen

Mennesker kan skille mellom 5 forskjellige smakstyper; søtt, surt, bittert, salt og metallsmak. Dette mener man at hunder også kan. Men på grunn av hundens velutviklede luktesans virker det som den stoler mer på denne når den er i tvil om den skal spise eller ikke.  

 

Følelsessansen

Hundens følelsessans er litt svakere enn hos mennesker. Hunder tåler mer smerte enn det mennesker gjør. Dette skyldes at det er leger avstand mellom sansecellene i huden hos hunden enn hos mennesket. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal utsette hunden for større smertepåvirkninger enn det man vil utsette seg selv for. Hunder lar seg heller ikke påvirke i så stor grad av kulde som det mennesker gjør. Dette skyldes at mange hunder har tykk pels, og dessuten har de et fettlag under huden.

 

Balansesansen

Hundens balansesans sitter i det indre øret. Det er den som gjør at hunden klarer å holde balansen når den skal balansere over et hinder. Om en hund får hjernehinnebetennelse, kan dette gå ut over balansesansen.

 

Tidssansen

Hunden har en god evne til å skille mellom forskjellige tidspunkter. Mange kjenner sikkert igjen historier om hunden som venter på bussholdeplassen når eieren kommer hjem fra jobb samme tid hver dag. Hunder vet også godt når det er foringstid.

 

Instinkt, trang og drift

Et instinkt kan ikke læres av en voksen hund, det er noe som er medfødt. Instinktive reaksjoner hjelper hunden til å overleve. Når en valp begynner å die moren, er dette en instinktiv handling. Seksuelle reaksjoner er også instinktive. Når engelsksetteren tar stand for ei rype på høstfjellet, er dette også instinkt. Instinktive handlinger er noe hundene har fått nedarvet gjennom generasjoner. Disse instinktene trenger ikke ha noe praktisk funksjon for hundene i dag. Når hunden går i ring før den legger seg, er dette for å tråkke ned underlaget (kvist og gress). Dette gjorde det mer behagelig for hunden å ligge.

 

Drift

Drift er aktiviserende instinkter. Det kan være forplantningsdrift og selvoppholdelsesdrift. Seksualdriftene vekkes hos en hannhund som merker lukten fra en løpsk tispe. Disse seksualinstinktene vekker driften for å sikre forplantningen. 

 

Trang

Hunder har mange forskjellige typer trang. Dersom hunden er redd, føler den trang til å flykte. Trang fører til aktivitet.

     
Copyright 2005-2008 Dyreweb.no
Alt innhold på denne siden er beskyttet med hjemmel i lov om opphavsrett og åndsverk.

Nettløsning levert av Nettprodukt.no