Bedekking av hest
Der er absolutt ingen vits I å avle frem et føll som ender opp hos slakteren eller blir solgt til en symbolsk sum. Eller, la oss si det på en annen måte,  er det føllet du har lyst på, eller den voksne hesten?

Burde jeg avle fra min hest? 

Et ikke så lite fundamentalt spørsmål, er du ikke enig?

    - Konfirmasjon – fines det noen alvorlige konfirmasjonsfeil?

    - Blodlinje – en hest med god stamtavle er lettere å selge.  

    - Fremførelse – hva vil du at hesten skal bli eller gjøre når den blir voksen? Hvis du vil at den skal bli en traver bør den ha en bevist rekke av dette i stamtavlen.

    - Temperament – Vil du at føllet skal ha samme temperament som moren? Husk at personlighet overføres fra begge foreldre. Hvis svarene på disse spørsmålene er JA – er du komfortabel med å avle på din hoppe?

      Neste tema er om du vil at bedekningen skal skje på et stutteri eller hjemm hos deg selv.

1:  Hva koster et nytt føll? Først må du regne noen tusenlapper til stutteriet, eller til den som leverer hingsten; pluss noen flere hvis du vil at hoppen din skal føde på stutteriet. Fordelen med å la hoppen bli bedekt og la henne føde på et stutteri er at du minimaliserer sjansene for at noe går galt, ved at stutteriet overvåker prosessen.

2:  Skaff den beste hingsten til jobben, ikke den billigste, eller den som er nærmest hjemmet ditt. Lag en liste over hingster du ønsker å se på – mange stutterier gir ut foto og stamtavle på deres hingster – se så over dem.

3:  Leter du etter en avlshingst? Gå til Dyreweb.no og se under

Bransjer/Oppdrettere/Hest. Her vil du finne flere stutterier som tilbyr avlshingster.

4:  Når du forbereder din korte liste med hingster, ha dette I bakhodet

(a) Avlshistorie. Har hingsten tidligere bedekt hopper som har gitt gode føll? 

(b) Fremførelseshistorie. Har hingsten vært suksessrik i feltet du har valgt for føllet?

(c) Konfirmasjon. Sørg for at du ikke velger en hingst med de same “feil” som

      hoppen.

(d) Størrelse. En stor hingst gir som oftest store føll.

6. Se på hingsten. Når du ser på hingster så sørg for å kontrollere området, stallen, besetningen, omgivelsene og prisen. Deretter sammenligner du utseendet og karakteren til hingsten mot materialet og informasjonen du har fått om den.

Bedekningsalternativene

Den sikreste, og mest populære måten er et opphold på et stutteri, under oppsyn av eksperter er det ingen problemer.

1. Testing. Denne prosessen tester om hoppen er i "sesongen". En hingst blir satt til henne og hvis hun holder halen opp og til den ene siden er det parestilling. Testing foregår hver dag inntil hoppen er klar.

2. Veterinærinspeksjon. En livmorprøve blir tatt av veterinæren så snart hoppen er klar til å bli sjekket for infeksjoner, som hvis i tilfellet, blir behandlet med antibiotika.

3. Bedekning. Dette blir enten gjort naturlig eller kunstig, og noen hopper trenger å bli bedekt to ganger på en sesong for å være sikre på at de blir drektige.

4. Ettersjekk. Hoppen din blir, når hun er bedekt, sjekket 16 dager etter for å se om hun er drektig. Hvis testen er positiv kan du ta henne med hjem, men du bør la henne bli igjen til veterinæren kan ta 28-dagers sjekken, som er en sikrere test for å se om hoppen er drektig; og det er en liten bonus siden det da vil være sikrere for hoppen å bli fraktet. En andre bedekning skjer kun hvis hoppen igjen blir paringsklar eller ikke er drektig etter første sjekk.

5. Frem og tilbake. Noen oppdrettere foretrekker dette. Hoppen reiser, når hun er  paringsklar, til stutteriet, blir bedekt og reiser hjem igjen med en gang. Dette reduserer noen av utgiftene fra stutteriet, men hvis hoppen ikke blir drektig må hun tilbake for enda en bedekning. Denne "raske" prosedyren er stressende for hoppen.

6. "Hjemmebedekning" og kunstig bedekning. Tilgjengeligheten av fryst eller nedkjølt sæd gir eiere to valg til; hjemmebedekning eller kunstig bedekning på et senter eller stutteri. Begge metodene anvender kunstig befruktning ved bruk av fryst eller nedkjølt sæd fra din utvalgte hingst. Sæden hentes fra hingsten ved å bruke en kunstig vagina. Sæden behandles så under oppsikt av en  laboratorietekniker, og hvis alt virker bra settes sæden inn i hoppen hvis hun er paringsklar, eller kjøles ned.

Hjemmebedekning er blitt populært. Sædkostnadene er stort sett de samme som kostnadene for et stutteri, men du må betale for veterinærlønn og kosten av å samle  og pakke sæden. Det andre alternativet, befruktningssenteret, lar deg ta med hoppen til et senter hvor hun insemineres, samt du korter ned reisestress. Seksuelt overførbare sykdommer unngås fordi hoppen og hingsten ikke møtes; unnfangelsen er lik naturlig bedekning.

7. Surrogatmor. Eiere av konkurransehopper bruker ofte surrogatmødre, slik at hoppene deres kan fortsette å konkurrere. Slik skjer dette. Et befruktet egg eller en embryo blir tatt fra hoppen syv dager etter inseminasjonen og blir overført til surrogatmoren, som bærer føllet til fødselen.  Hos noen oppdrettere og på noen plasser er kunstig befruktning forbudt.

8. Hingstsjekk. Sørg for å få din veterinær til i sjekke hingsten hvis det er første gang du bedekker din hoppe. Planlegg godt i forløpet til vårsesongen. Du må gi stutteriet et vaksinasjonssertefikat for influensa og stivkrampe, og bevis på at hun er fri for smittbare sykdommer.

9. Ingen resultat, ingen betaling. Finn ut hva betingelsene til stutteriet er om hoppen ikke leverer føll. Full refundering av stutteriutgiftene er av og til brukt, det andre alternativet som ofte er brukt er "ingen føll, ny bedekning gratis", hvor du blir tilbudt en ny bedekning med samme hingsten neste år. I begge tilfeller vil du bli  bedt om å skaffe bevis på at hoppen ikke er med føll.

Fortsett på samme måte som vanlig før fødselen

Rådet til hester er å fortsette som vanlig før fødselen inntil kroppen forteller deg noe annet. Føllet er en relativt liten byrde inntil siste delen av svangerskapet. Når hoppen begynner å utvikle den karakteristiske drektighetsmagen og svingende bevegelser er hun klar for å slappe litt av.

Før, når hestene var ville, var de vant til et langt og stødig liv, med aktiviteter uten stor belasting og uten aerobiske utøvelser som galopp eller sprang. Så ikke belast hoppen din med for mye stress når hun er med føll. Hoppens gravitasjonspunkt flytter seg bakover og ettersom hoppen vokser blir hun belastet med flere anstrengelser. I tillegg belastes ledd, bånd og sener mer enn før, som øker sjansen for at hoppen skader seg.  I tiden før fødselen begynner bekkenet å lee seg. På dette punktet er hun meget utsatt for skade og skal ikke rides på.

Etter fødselen. La hoppen gå tilbake til forsiktige aktiviteter etter fødselen, så fremt både moren og føllet er friske. De bør være ute så lenge som mulig hvis været tillater det. Mange hopper mister hurtig kondisjon hvis de ikke  blir fóret og stelt riktig med. Sørg for at føllet er i synsvinkelen til hoppen for å unngå unødvendig stress fra både moren og føllet. Å få hoppen din tilbake i form bør gjøres etter en sjekk av ryggen og bekkenet, som har  gjennomgått store belastinger under svangerskapet.

Fødselen

Du merker når arbeidet starter ut i fra hoppens rastløshet. Hun vil begynne å hoppe rundt i boksen sin. Hun kan begynne å stirre på, og/eller sparke  seg i magen, og løfte halen.

Fødselen varer omkring 20 minutter til en halv time, og følgende skjer:

1. Vannet går - ring veterinæren hvis ingenting skjer etter 15 minutter.

2. Morkaken - en ballongliknende sekk - vil komme frem. Normalt sett er denne ødelagt av føllets fremben. Hvis den ikke sprekker på normalt sett, åpne den opp og rens føllets nesebor.

3. Føllets forben vises - ring veterinæren hvis en annen del av kroppen kommer først ut.

4. Hode, skuldre, brystkassen og til slutt bakbena. Hvis hoppen sliter - brystkassen og skulderpartiet kan forårsake problemer - hold i føllets forben over leddene, og dra det forsiktig ned mot hoppens hase mens  hun presser.

5. Navlestrengen ryker normalt av seg selv, og blir hvit etter hvert som blodet slutter å flyte i den. Rens stumpen med antiseptisk middel.  Hvis den ryker tidlig, mens den fortsatt er rød, klem igjen stumpen for å forhindre den i å blø. Rens den deretter med antiseptisk middel.

Etter fødselen

1. Avslutt fødselen. Behandler du ikke hoppen etter fødselen kan dette føre til farlige infeksjoner. Sjekk etter om det har blitt noen andre hull enn det føllet eller morkaken kom ut av. Mistenker du at noe er galt, så ring veterinæren.

2. Rensing. Når moren begynner å die, så vet du at hun har renset føllet. Rensing av føllet kan ta henne opp til 6 timer. På dette stadiet lar du dem være i fred, men vær på vakt inntil føllet har lagt sin første avføring og kan legge/reise seg alene.

3. Neste dag får du en veterinær til å undersøke føllet, samt gi det nødvendige vaksinasjoner.

NB! Såfremt du ikke selv er ekspert bør du ta kontakt med en veterinær som kan overvåke og hjelpe til med fødselen.