Jegerportalen
Norges største rendyrkede jegerportal. Nyheter og annet nyttig.
Din annonse her
Nå kan du legge ut rimelige annonser på Dyreweb.no. Du bestemmer selv hvor lenge og til hvilken kostnad.
De gode nettopplevelsene
For deg som vil bruker nettet daglig, leser nyheter og bruker nettbank.
 
 
     
 
   

Et utvalg produkter fra Shoppingsenteret

 
     
     
     
       
   
Motta Nyhetsbrev
 
     

         

 

 

Hjem  |  Bli medlem  |  Nyeste annonser  |  Forum  | 

   
 

   - Rubrikkannonser

 

   - Hund

   - Katt

   - Hest

   - Gnager

   - Kanin

   - Andre

   - Annet

 

   - Nettbutikken

 

   - Oppdrettere

   - Veterinærer

   - Omplassering

   - Hundelufting

   - Dyrepensjonater

   - Hundeskoler

   - Dyrebutikker

   - Hest & Utstyr

   - Teambuilding, rideleir

   - Dyretransport

   - Hundefor

  

   - Hund

   - Katt

   - Hest

   - Kanin

   - Marsvin

   - Hamster

   - Fisk

   - Ilder

   - Chinchilla

   - Fugl

   - Gris

   - Mus

   - Rotte

   - Sau / Geit

   - Edderkopp

   - Skorpion

   - Reinsdyr

 

   - Spørrespalten

   - Dyretolken

 

   - Fotoalbum

   - Spill & Quiz

   - Linker

   - Digitale postkort

   - Verdensrekorder

   - Dyrenavn

   - Skjermsparere

   - Bakgrunner

 

   - Om Dyreweb.no

   - Kontakt

     

 

 

Fakta om gris / minigris

 

Gris

 

Minigris

De fleste minigriser som blir avlet opp i Norge stammer fra den kanadiske grisen.

Mange av disse ble paret med hengebuksvin, mens noen bønder holdt fast på å

avle rene kanadiske griser. I dag finnes kanadiske minigris i størrelser fra 10 kilo

og opp til 50 kilo. Enkelte kan også bli enda større.

Minigriser som ikke stammer fra den kanadiske grisen, stammer mest sannsynlig fra

den svenske grisen. Disse minigrisene ligner på vanlige "slaktegriser". Langt trynet,

ingen hengemage, fast kropp og nesten ingen valker.

De mest vanlige typer minigris i Norge i dag er Hengebuksvin, Nordisk minigris og

Kanadisk minigris. De to sistnevnte er blitt mer og mer vanlige som innegriser, mens

Hengebuksvin ofte blir for store til å ha inne.

 

En minigris kan bli fra 15-30 år. Noen blir eldre. Har du andre dyr er det som regel

ikke minigrisen som skaper problemer. De er meget vennlige og snur seg heller bort

enn å gå til angrep. Fugler og smågnagere fungerer ikke veldig bra med griser, mens

derimot hunder og katter fungerer bra. Fugler og gnagere er en del av grisens naturlige

kosthold i det fri.

 

Faste rutiner er det beste for en gris. Turrunden bør være den samme hver gang og

fóring bør skje til samme tider hver dag. Det finnes sjelden "bunn" i en gris, så pass

på å porsjonere opp maten. Fete griser har det ikke bra. Hovedmåltidet bør bestå av

mye fiberkost. Magen stabiliserer seg og grisen unngår magesår. Kokt kål,

fiberknekkebrød og fiberbrød fungerer utmerket. Epler kan gis som mellommåltid.

Krydder og salt skal aldri gis en gris. Vafler og brus liker de fleste griser og kan

gis dem en gang i mellom.

 

Det kreves mye stell av minigriser. Innegriser krever blant annet at du smører dem

jevnlig inn med olje eller fuktighetskrem.

 

Ta grisen din til veterinær for vaksinasjoner når den er ca. 3 måneder.

 

 

Svin/Gris

Svinekjøttet er det kjøttslaget vi både produserer og spiser mest av i Norge. En viktig grunn til det er at fôrforbruket er lite i svinekjøttproduksjonen i forhold til i produksjonen av mørke kjøttslag. Mange mener også at svinekjøtt er svært godt og velsmakende. Det er dessuten relativt magert.

 

I slaktegrisproduskjonen er det vanlig å kjøpe inn smågris med en vekt på 22 kg. Disse blir fôret opp til en levendevekt på ca. 95 kg. Slaktevekten er da ca. 75 kg. En slaktegris på normalfôring trenger omtrent 26 uker fra avvenning for å nå slaktevekt. På disse 26 ukene eter grisen omtrent 220 fôrenheter. Det tilsvarer 220 kg kraftfôr.

 

Som ellers i husdyrbruket utgjør fôrutgiftene de største kostnadene. Det er derfor viktig å ha kontroll med fôrforbruket. Det er fôrkostnadene pr. kilo slakt som avgjør økonomien.

 

Kombinert produksjon har mange fordeler. Det vanlige er å bedekke purka første gang når den er fra fem til seks måneder. Det kan benyttes både kunstig inseminering og råne.

 

Under grisingen er det viktig med tilsyn. Ofte kan vi redde grisunger som ellers kom til å dø. Det kan være at grisungen ikke kommer fri av fosterhinnene og blir kvalt, eller at den kommer bort fra purka og dermed ikke får melk. Noen ganger kan en grisunge stoppe opp i fødselsveien. Hvis ingen hjelper til med å få den ut, kan både den og resten av grisungene i moren dø.

 

Av hensyn til økonomien er det viktig at så mange grisunger som mulig lever opp. Avgjørende for hvor mange som lever opp, er antallet fødte, hvordan fødselen går, melk hos purka, stell og fôring.

 

Grisungene avvennes når de er fra fire til seks uker gamle. Best er det å sette purka over i en ny binge. Smågrisene kan da fortsatt være i sitt vante miljø de første kritiske dagene uten mora og morsmelken.

 

Ei purke i god form viser brunst allerede fem dager etter avvenning. Som regel prøver vi å få purka parret ved denne første brunsten. Om purka har tatt seg, løper den om etter 21 dager.

 

Noen nøkkeldata om gris

Forskjellige navn: svin, gris, purke, råne, galte (kastrert hanngris)

Raser i Norge: norsk landsvin, yorkshire, duroc

Voksenvekt: 200-250 kg

Normal kroppstemperatur: 38,0-39,5 grader Celsius

Alteter

Fôr: korngrøpp, kraftfôr, litt grovfôr, kokte poteter, brød, myse, melk (til smågris)

Kjønnsmodningsalder: 5 måneder

Vanlig alder ved første parring eller inseminering: 6-8 måneder

Parringssesong: hele året

Brunstsyklusens lengde: 21 dager

Drektighetstid: 113-115 dager (tre måneder, tre uker og tre dager)

Kullstørrelse: 10-12 (ved fødsel, i Norge)

Fødselsvekt: 0,7-2 kg

 

 

     
Copyright 2005-2008 Dyreweb.no
Alt innhold på denne siden er beskyttet med hjemmel i lov om opphavsrett og åndsverk.

Nettløsning levert av Nettprodukt.no