Geit og Sau

GEIT

Melk er hovedproduktet i geitehold. Kjøtt og skinn er det begrenset avsetning for i dag.

Leveområde

Geita tar seg godt frem i terrenget. Den har fjell og brattlendt terreng som sitt naturlige leveområde.

Raser

Den vanligste rasen i Norge er norsk melkegeit. Den finnes i ulike farger og både med og uten horn. Horn på geitene kan føre til praktiske problemer. De kan lettere skade hverandre, og de kan sette seg fast i innredningen og gjerder.

Geitekje kan bli tvekjønnet hvis begge foreldre er kollete. Minst en av foreldrene bør derfor ha horn. Mange geiteholdere avhorner kjea.

Beitevalg og fôropptak

Geita er svært kresen på fôret. Den velger både gress og urter når den beiter. Over halvparten av fôret er lauv, bark og knopper. Geita kan derfor gjøre stor skade på ungskogen, men holder skog og beitemarker åpne.

Geita plukker og sorterer fôr lett med leppene. Derfor får geitene sjelden i seg kvist.

Flokk og rangorden

Geita er et flokkdyr. Den følger ledergeita. Når geiteflokken skal flyttes, må den ledes, ikke jages. Når dyrene kommer sammen i en flokk, vil det med en gang dannes en rangorden. Om geita er i kjønnsmoden alder eller ikke, er med på å bestemme hvor høyt opp på rangstigen den enkelte geita kommer. Hvor tung geita er, har også betydning.

Geit og kje

I moderne melkeproduksjon tas kjea fra moren. Geiter som lever i naturen, vil gjemme avkommet etter kalvingen. Kjea er tryggere. Moren kommer til kjea når det skal få suge.

Melkeproduksjon

Det naturlige for geita er å kalve på våren. I dagens geitehold er kalvingen forskjøvet fra våren til vinteren. De fleste geitene i Norge kalver i løpet av januar og februar.

Enkelte produsenter har problemer med at geitene kaster. Når geitene kaster sent i drektigheten, slaktes de, eller de ”melkes opp”. At de ”melkes opp”, vil si at en forsiktig begynner å melke geitene. Etter hvert får de noe melk, men ytelsen blir aldri som hvis geitene ikke hadde kastet. Geita har to spener. Ved melking gir geita lett ned.

Kjøttproduksjon

Ofte går kjea sammen med geitene de første dagene etter fødselen. Etter hvert skilles de fra og fôres videre med syrnet melk, i tillegg til høy og kraftfôr. Vanligvis leveres kjea til slakt når de veier 11-12 kilo. De får da en slaktevekt på ca. 5 kilo. Geitekjøtt har lavt innhold av fett.

Noen nøkkeldata om geit

Forskjellige navn: geit, bukk, kje, kalv, killing, hone ( ½ - 1 ½ års geit)

Voksenvekt: 45-80 kilo

Drøvtygger

Fôr: gress, lauv, urter, høy, surfôr, kraftfôr, bark, kvister, bar, melk (til kalv)

Normal kroppstemperatur: ca. 38-39 grader Celsius

Kjønnsmodningsalder: 4-5 måneder

Vanlig alder ved første parring: 7-8 måneder

Vanlig parringssesong i Norge: august-september

Brunstsyklusens lengde: 18-20 dager

Drektighetstid: ca. 148 dager

Kullstørrelse: 1-3

Fødselsvekt: ca. 3 kg

SAU

Suen produserer kjøtt, ull og skinn.

Raser

Det er to hovedtyper av saueraser i Norge. Spælsauen stammer fra den gamle nordeuropeiske sauen. Den kjennetegnes ved den korte spælen (halen). Den andre hovedtypen er den langhalede krysningssauen, som har sin opprinnelse i utenlandske raser.

Leveområde

Suens naturlige leveområde er høylandet og fjellterreng. Norge er derfor et land som om sommeren passer godt for sau.

En saueflokk er sterkt bundet til sitt bestemte beiteområde, sitt territorium. Gjennom generasjoner kan den samme saueflokken holde til i et bestemt fjellområde eller skogparti. Det letter tilsyn og sanking.

Innenfor territoriet må det finnes gode beitesteder fra vår til høst, hvileplasser og tilgang på vann. Området blir gjennomkrysset av sauestier. De forbinder alle viktige steder med hverandre.

Før sauen legger seg til å hvile, skraper den ofte i bakken med forbeina og gjør det så bekvemt som mulig. Ofte blir vegetasjonen helt borte på steder der flokken har fast hvileplass.

Beitevalg og fóropptak

På samme måte som storfe er sauen drøvtygger og tilpasset tungt fordøyelig plantekost.

Sauen er nøye når den velger beiteplanter og plantedeler. Jo rikere tilgang på beite, desto mer kritisk er sauen i sitt valg. Først beiter den blad og blomster, deretter blomsterstilk og stengel. Hvis den har fritt val, velger sauen omtrent halvparten gress og halvparten urter, lauvkratt og småtrær.

Gjødselplasser

Sauen har ingen spesielle gjødselplasser. Mest gjødsel legger den fra seg under hvile og drøvtygging. Sauen prøver å unngå å beite på steder hvor det er mye gjødsel.

Døgnrytmen

Omkring ti timer av døgnet går med til beiting. Beitingen blir avbrutt av mange korte perioder da dyra hviler og tygger drøv.

Språk

Mellom voksne sauer skjer kontakten særlig med lyd og kroppsspråk. Brekning betyr mye for å holde flokken sammen.

I konkurranse mellom værer er kroppsspråket viktig. Ved konkurranse om ei brunstig søye vil værene først stange hverandre i siden. Etterpå vrir de ørene bakover og stanger hverandre panne mot panne. Det svakeste dyret viker som regel unna og viser tydelig sin underlegenhet. Om ingen av dyrene gir seg, kan det bli direkte kamp.

Mellom søye og lam er lukt, lyd og smak det viktigste for kontakten. Søyer som får luktesansen ødelagt, klarer ikke å skille sitt eget avkom fra andres.

Noen nøkkeldata om sau

Forskjellige navn: søye, vær, lam, gimmer ( ½ - 1 ½ års søye)

Voksenvekt: 55 – 105 kilo

Drøvtygger

Fôr: høy, gress, urter, lauv, surfôr, kraftfôr, melk (til lam)

Normal kroppstemperatur: 38,5-39,0 grader Celsius

Vanlig alder ved første parring: ½ eller 1 ½ år

Parringssesong: høst (november – desember)

Brunstsyklusens lengde: 16-18 dager

Drektighetstid: 147-150 dager

Kullstørrelse: 1-4