Fugl

1.1 Anatomi hos fugler

1.2 Brevduer

1.3 Rasehøns

1.4 Papegøyer

1.1 Anatomi hos fugler

Fjærdrakt

Fuglekroppen er dekket av fjær. Fjær består av døde, forhornede epitelceller.

Fjærene vokser opp fra en fjærsekk. Ytterst i fjærlaget er det dekkfjær.

Dekkfjær består av:

    -         skaft

    -         stråler

    -         bistråler

Strålene er forsynt med en rekke bistråler på hver side. På bistrålene er det noen kroker som hefter bistrålene sammen. På den delen av fjæren som sitter nærmest fuglen, mangler ofte heftekrokene. Her er også strålene tynnere. Det er dette vi kaller dun.

Svingfjær er de fjærene som sitter på vingen. Håndsvingfjær er de fjærene som sitter festet utenfor det ytterste leddet på vingen. De som sitter innenfor kalles armsvingfjær.

Dun er som regel skjult av dekkfjærene. Det er dunene som beskytter fuglene mot kulden, mens dekkfjærene beskytter mot vann og mekanisk irritasjon. Fugleunger fødes nesten nakne, men dekkes fort av et dunlag. Fugler skifter fjær med jevne mellomrom (myting).

På oversiden av halen sitter det en kjertel (gumpekjertelen). Denne kjertelen er viktig for fuglen fordi den inneholder en oljeaktig masse som fuglene bruker til å smøre inn fjærdrakten med.

Skjelettet

I motsetning til pattedyr, har fugler mange halsvirvler. Dette gjør at fugler har en meget god bevegelighet i hodet. Et annet særtrekk ved fugler, er det store brystbenet som er stort og skjoldformet. Den skjoldformede utformingen gjør at brystbenet holder de indre organer på plass i bryst- og bukhulen hos fugler. Midt på brystbenet går det en stor langsgående kam. Denne kammen tjener som feste for de store flygemusklene. Fuglens knokler er fylt med luft. Dette gjør knoklene lette.

Øyet

Øynene hos fugler er svært velutviklet. Pupillen er helt rund, og størrelsen på den kan endres veldig raskt. Fugler har to øyelokk. Det nedre øyelokket er mer bevegelig enn det andre.

Hjertet

Hos fugler er hjertet et forholdsvis stort organ. Hos småfugler (kolibrier) kan hjertet veie 20-22% av fuglens totalvekt. Ellers ligner fuglens hjerte det man finner hos fugl og katt.

1.2 Brevduer

Duer som er lært opp til å frakte brev/meldinger som er festet til fuglens bein, vinge

eller rygg i en lett beholder. Brevduer kan spores helt tilbake til oldtidens Kina og

Egypt. De kan tilbakelegge lange distanser. Opptil 500 kilometer med en

hastighet på opptil 60 kilometer i timen.

For å begynne med brevduer trenger du dueslag. Dueslag er stedet hvor duene

bor. Du kan lage et dueslag selv. Alt fra dokkestuer, uthus til brakker kan

brukes. Lager du et dueslag på 2x2x3 (LxBxH) meter holder dette til omkring 25 duer.

Det er viktig at det er nok ventilasjon, tørt og at det får mye sollys. Fyller du disse

kriteriene vil duene dine trives. Det må også være en luke hvor duene kan fly

inn og ut av dueslaget. Luken lages slik at du kan kontrollere når duene får være ute

og når de må være inne. Nærmere instrukser på hvordan du bygger et dueslag fåes

hos nærmeste brevdueforening. I noen fylker selges også ferdige dueslag gjennom

disse foreningene.

Inne i dueslaget må du ha diverse inventar. Duer liker ikke å sitte på gulvet, så

sitteknagger må monteres på veggene. Som mange dyr danner duer par. Disse trenger

redekasser for å bygge reir. Fest disse på veggen. Inne i redekassene må du ha

redeskåler. Oppe i disse bygger duen reir og legger egg. For å unngå tilgrisning av

maten trenger du fórtro. Duene trenger også vann. Da trenger du vanntårn som

rommer 3-6 liter vann.

Ferdig fòr fåes kjøpt i 25 kilos sekker. Disse inneholder forskjellige kornsorter.

Per dag spiser en due omtrent 25 gram fòr. Da holder sekken ca. 35 duer i en måned.

Tillegg til fôret må du sørge for at det er vann, skjellsand, og grit som duene kan

nå.

Melder du deg inn i en klubb kan det hende du får noen gratis brevduer som

nybegynner. Du kan også kjøpe duer fra Norsk Brevdue Forening's Avlslag, eller

private dueeiere.

Sommerstid arrangerer brevdueforeningene rundt i landet kappflygninger.

Vinterstid arrangeres utstillinger.

1.3 Rasehøns

En nykjøpt kylling trenger følgende for å vokse opp:

- riktig temperatur, fra dag 0 - 36 grader. I 14 dager senker du med 1 grad per dag,

slik at du ender opp på 22 grader.

- Bytt vann to ganger om dagen.

- Vask vannautomaten med børste og klorin en gang i uken.

Kjøp ferdig kylllingfór. Dette inneholder mange vitaminer som er viktige. Gi dette frem

til verping starter. Gå da over til vanlig hønsefôr.

Har du det for varmt i hønsehuset trekker hønsene ut i hjørnene. Er det for kaldt

trekker de sammen på midten av gulvet i en stor haug.

Pass på så ikke endetarmen tetter seg. Dette begynner med litt avføring i fjærene.

Når de er 3-5 måneder kan du kjøpe reseptfri E-vitamin på apoteket og sprøyte

en halv milliliter i nebbet.

Prøv å unngå trekk. Når kyllingene går fritt har andre fugler lett for å la seg friste.

En kylling er et lett måltid for skjærer og lignende, så pass på.

Sykdommer

Blodmidd: Små blodsugende midd, som er sorte om dagen og lyser svakt rødt (blod)

om natten. Blodmidden kan suge så mye blod at dyret dør. Symptomer er som oftest

at dyret blir slapt, pjuskete og kammen blir blass som følge av jernmangel. Sprayer

som forhindrer blodmidd fåes kjøpt. Natural Spray og Chok spray. Ved forekomster

av midd må dyra sparyes og hønsehuset rengjøres grundig.

Coccidiose: Denne sykdommen finnes i flere former. Smitten skjer via dyrenes

avføring. Oppdager du sykdommen i tide kan den helbredes. Kontakt veterinær.

Coccidiose er en tarmsykdom. Spres gjennom dyrets avføring. I oppdrettsbur kan

nettinggulv ofte hjelpe. Dette hjelper til å holde gulvet avføringsfritt. Ligger det

avføring på gulvet kan det utvikles mark og dyret spiser disse. Renhold er meget

viktig. Er et dyr blitt sykt og blitt friskt etter besøk hos veterinær, er det viktig å

gi det fór med nok vitaminer og mineraler. For å forebygge coccidiose kan du

kjøpe Ropa B, dette forebygger sykdommen og fåes uten resept.

Fotbyller:

Får dyret sår eller rift på foten oppstår ofte fotbyller. Når du setter opp vagler er

det lurt å sjekke dem for fliser og ujevnheter. Når det oppstår en byll må man stikke

hull på den og klemme ut materien. Sjekk om eventuell flis er fjernet. Såret vaskes

i sprit. Smør på en bakteriedrepende salve (fåes på apoteket) og bandasjer med en

liten bandasje. Harpiks fungerer også greit som erstatning til bakteriedrepende salve.

Hønselammelse: Symptomer er usikker gange, og dyret velter til slutt over på siden.

dyret går ofte i spagat med bena. Visse blodceller dannes nye, avleires i forskjellige

organer og ender i blodet. Det er ofte vanskelig å finne ut om det er hønselammelse

dyret har dødd av. Er du usikker, send dyret til obduksjon. Hønselammelse er en

relativt sjelden sykdom og det finnes vaksiner. Kontakt veterinær. Vaksinen må

gis daggamle kyllinger.

Innvoldsom:

Dyret blir magert, slapt og ved undersøkelser av avføringen finner man mark.

Ta dyret til veterinær for en ormekur.

Kannibalisme:

Årsaker kan være mangelfullt renhold, dårlig plass ved fór og vann, for lite

ventilasjon, dårlig strø og blanding av kyllinger av forskjellig alder og opphav.

Dette er et aktivitetsproblem. Gi dyra noe å sparke i. Gir ikke problemet seg

da, kan du gi den Fedpic.

Kalkben:

Midd som legger egg under skjellene på beina. Midden skiller ut et kalklignende

stoff. Vask beina i grønnsåpe og smør de deretter inn med vaselin. Vaselinen gjør

det lufttett slik at midden dør. Gjenta dette til alt er forsvunnet. Vask sittepinner

og redekasser. Bryter man av kalkbelegget blir resultatet sår, så ikke gjør det.

Mykoplasmose:

Kronisk betennelse i luftveiene forårsaket av en bakterie. Symptomer kan være

øyebetennelse. Dyret har vanlig utflod mellom øye og neseåpning. Surklelyder når

dyret puster. Slapphet, lite fórinntak og pjuskete fjær. Når dyret puster tungt med

åpent nebb har sykdommen blitt kronisk. Verping opphører ofte. Ta kontakt

med veterinær.

Sympotomer på lus:

Kløing gjør at dyrene plukker seg unormalt mye i fjærdrakten. Lusene legger egg

i huden rundt fjærpennen i fjærene rundt bakpartiet. Det danner seg ofte klaser

med luseegg.

Utøy/Parasitter:

Dette er egentlig ingen sykdom, men kan resultere i at dyrene blir slappe og mindre

motstandsdyktige mot sykdommer. Lus og midd er nesten umulig å utrydde helt,

men godt renhold holder bestanden lav. Vask gjerne huset en gang i året med

desinfiserende middel. Spray også dyrene to til tre ganger i året med lusespray.

1.4 Papegøyer

I hele verden finnes papegøyer som kjeledyr. De spiser frø og grøntfór, som for

eksempel salat, kål, gulrøtter og frukt. Hekking og egglegging tar opptil 35 dager

for enkelte arter. 17-19 dager for undulater. Størrelsen varier fra 17-20 centimeter

hos undulater, opptil 1000 centimeter for enkelte store arter.

Papegøyer kan være fargefriske av grønt, blått, gult, grått, hvitt. Mauve-undulater

har ofte sorte tverrstriper i nakken. Levealderen varierer mellom artene. Undulater

lever i ca. 8 år, mens store papegøyer lever i 30-50 år.

Alle papegøyer er medlem av Psittacidae familien, og er de mest populære burfuglene

i verden. Frittlevende undulater finnes i indre Australia. De er flokkfugler og opptrer

ofte i hundretusener. Mesteparten av papegøyene som selges i dyreforretninger er

avlet opp i fangenskap.

Skal du ha en papegøye til å snakke er det lettest å lære opp en hannpapegøye.

Treningen må begynne så snart fuglen har lært å fly. De må også holdes atskilt fra

andre papegøyer og fugler. Når du skal trene den må du holde leppene dine helt

inntil den og gjenta ordet man vil den skal lære om igjen og om igjen. Noen

papegøyer kan lære et ord i løpet av en måned, mens med andre kan det ta lenger

tid.

De vanligste fargene hos en undulat i fangenskap er grønt, gult og blått. Det kan også

være helt hvite tegninger på hodet og vingene. Hannene skiller seg fra hunnene med

fargen på vokshuden på overnebbet, og det litt kjøttfulle området innerst på nebbet.

Hannene har blå vokshud, mens hunnenes vokshud er brun.

Mange papegøyer er flinkere enn undulater til å snakke. Skal man kjøpe papegøye

må man være sikker på at den er klekket ut i fangenskap. Mange arter har nesten

blitt utryddet på grunn av kjeledyrhandel. Den aller flinkeste til å snakke er den

Afrikanske Gråjakoen. De Søramerikanske Amazonpapegøyene er også flinke

til å prate. Den største og mest fargerike papegøyen er Araen. De blir ofte dobbelt

så store som Amazonpapegøyen og kan måle nesten en meter fra nebb til halespiss.

Vil du ikke ha en så stor papegøye er Aratinga-slekten et godt alternativ til Araen.

De er mye mindre og enda mer fargerike. Den aller mest populære burfuglen er

Gulvingeparakitten. Den har knall gule vingefjær.