Faktasidene er under oppdatering!

Det vil legges ut nytt innhold fortløpende.

Akvaristikk

Plantehold
Levende akvarieplanter er en vel verdt investering i akvariet. I et godt beplantet akvarie får fisken mer farge, et mer naturlig liv, og har det mer komfortabelt enn i et ubeplantet akvarie. Selv om de krever mer stell en sine plastikkduplikater, kan levende planter holdes uten mange problemer så lenge de får nok lys og ingen plantespisende eller planteødeleggende fisker lever i akvariet. Plastplanter er forøvrig et godt supplement til hurtigvoksende planter som krever mye stell.
Fotosyntese
Fotosyntesen er prosessen hvor planter konverterer karbondioksid gass og vann ved hjelp av lysenergi til glukose (energi) og oksygengass. Denne prosessen kan uttrykkes med følgende formel:

6C2O + 6H2O + sollys => C6H12O6 + 6O2

På dagen bruker plantene karbondioksid, som produseres av fisk og vann, for å produsere oksygen og energi. Oksygene bruker fisken for å puste. På natten finnes det ikke sollys eller kunstig lys som hjelper plantenes fotosyntese, så plantene må derfor basere seg på åndedrett for å produsere energi. Plantene bruker da oksygen og produserer karbondioksid. På grunn av plantenes nattliv vil karbondioksidnivåene stige om natten. Når lyset settes på om morgenen synker karbondioksid nivået og fotosyntesen igangsettes.

Underlag
Følg tipsene under "Sand" i akvariumseksjonen for oppsett. I de fleste tilfeller trives planter best i fin sand med en form for basis gjødsel. Basis gjødsel kreves ikke, men anbefales. Jernrik leiregjødsel og andre gjødseler produser for akvarieplanter passer.

Lys
En av de viktigste ingrediensene for et godt plantehold i akvariet er sterkt lys. Som en generell regel passer 2-3 watt lys per 3,7 liter vann til et godt beplantet akvarie. Ofte måles lys i en såkalt lux skala. Følgende tabell gir lysforhold i form av lux for planter som vokser på forskjellige vannivåer:

Lys
Type Lux Watt/G Eksempler
dempet 100-500 1-2 Cryptocoryne, Vesicularia dubyana
moderat 500-1000 2-2.5 Sagittaria, Echinodorus
lyst 1000-1500 2.5-3 Aponogeton, Bacopa
veldig lyst 1500+ 3+ Cabomba, Lemma, Salvinia

Fluoriserende pærer/lysstoffrør har blitt bevist mer praktisk for akvariebelysning for lysbeplantede akvarier. I akvarier som er dypere enn 50 cm belyser som oftest ikke fluoriserende lys nok, så mange bruker f.eks. ett fluoriserende lysstoffrør og ett "normalt".
Vær oppmerksom på at effekten hos et fluoriserende lysstoffrør avtar med tiden. Slike rør bør skiftes ut to ganger i året.

Vann
De fleste akvarieplanter kan holdes i vann med hardhet fra 4-12 dH, og en pH verdi fra 6.5-7.2. For enkelte arter bør du se individuelle beskrivelser. Vannet bør holdes så rent og klart som mulig på grunn av forvitringsrester som kan legge seg på plantene eller skitne til vannet, som påvirker lysintensiteten. Veldig få akvarieplanter kan overleve i dårlig brakkvann.

Nutrients
Planter krever makro- og mikro nutrients for å vokse. Makro nutrients er substanser som kreves i relativt store mengder som nitrater, fosfater og sulfater. Disse nutrientene opptrer vanligvis naturlig i akvariet fra tappevann og fisken. Når disse nivåene stiger til utartende mengder kan det resultere i "algeblomstring".

Mikro nutrients er elementer som kreves i sporbare mengder. Mikro nutrients som er viktige for planter er kobber, jern, manganes, sink og kalsium. Disse elementene kreves kun i små mengder, og kan være skadelig i overdrevne mengder.
Følgende tabellomtaler for noen av de største nutrientene som er viktige for akvarieplanter. (Makro nutrients er merket med en asterisk*)

Nutrient - Funksjon
Karbon* - den basiske blokken karbohydrater, som planter bruker til energi
Oksygen* - viktig for plantenes åndedrett på natten
Hydrogen - (i vannform) behøves for transport av nutrients, sammen med andre funskjoner
Nitrogen* - (vanligvis i ammonium- eller nitratform) nødvendig for proteinsyntesen.
Fosfat* - fremskynder utvikling av blomst
Svovel* - brukt i proteinsyntesen
Jern - brukt i kloroplastformasjon (kloroplaster er strukturen hvor fotosyntesen oppstår).
Når det er mangel på nutriens vil plantene lide. Hvis bladene blir raskere gule enn vanlig, kan det være mangel på nitrogen eller svovel. Hvis bladene gulnes fra tuppen kan det være mangel på jern. Bevis på overdrevne mangler av jern eller manganes, fosfor eller potassium er gule flekker på bladene.

Gjødsel
Fordi makro nutrients vanligvis er naturlige tilgjengelig i akvarier, et "allround" plantegjødsel kan ikke anbefales til akvarierplanter. Gjødsel for akvarieplanter fås kjøpt hos din lokale akvarieforhandler. Bruk aldri for mye gjødsel, da det kan være skadelig for planter og fisk. Ikke kjøp gjødsel som inneholder fosfat eller nitrat, da dette kan føre til forferdelige algeproblemer.

Karbondioksid
Karbondioksid blir brukt av plantene til fotosyntese og er et grunnleggende stoff for vellykket plantevekst i akvariet. Karbondioksid er finnes i akvarier som et biprodukt av fiskens åndedrett og nitrifikasjon, og pååløses i vannet fra atmosfæren. Karbondioksid verdiene bør ligge fra 5-15 Mg/l. Går verdiene forbi 20 Mg/l kan det være skadelig for fisken. Husk at å "lufte" vannet raskt forårsaker at verdiene av karbondioksid øker. Hvis akvariet er tungt beplantet og holder moderate mengder fisk, eller hvis vannet er hardt, kan gjødsel for karbondioksid være nødvendig. Karbondioksidgjødsel er forøvrig ikke nødvendig for et flott beplantet akvarie. Karbondioksid kan tilføres til akvariet ved å bruke karbondioksid gjødselsystem.

Filtrering
Nesten alle filtersystem (nevnt i akvarieseksjonen) virker i et beplantet akvarie. Hovedkravene til filtersystemet er: 1) at det ikke skaper mye vannforstyrrelser, fordi forhenværende karbondioksid vil bli borte; (2) at filteret fjerner flytende partikler som kan hindre lys fra å nå ned til plantene; (3) og at filteret lager strømning for å holde nutrientene i bevegelse gjennom vannet, slik at ikke avfall legger seg på bladene.
Filter som ligger under sanden er ikke det beste valget på grunn av luftboblene som produseres og lager uro på vannoverflaten, og på grunn av filterets begrensninger.

Beplanting
Før du setter planter i akvariet, lag en grov kladd over hvordan du vil at akvaret skal se ut. Husk steiner, trestrukturer og planter, slik at du har en plan å følge.

Planter faller i forskjellige kategorier i.h.t. hvor høye de blir og formen:
Forgrunn: Planter i forgrunnen er små, lavtvoksende artet som ofte gir teppelignende strekker ved å produsere flere slyngaktige planter. Planter i forgrunn stammer ofte fra grunt vann og kan kreve mye lys. Plant disse plantene i akvariefronten og foran midt- og bakgrunnsplanter.
Midten: Planter i senter av akvariet er av medium størrelse som kan brukes bak forgrunnsplanter, men foran bakgrunnsplanter. Planter i senter skjerme stygge bunndeler av bakgrunnsplanter.

Bakkgrunn: Bakgrunnsplanter er vanligvis høye og kan brukes for å skjule varmekolber, filter, slanger og ledninger. Bakgrunnsplanter er generelt hurtigvoksende arter som krever mindre lys enn planter i forgrunnen eller midten.

Buskeplanter: Buskeblanter er vanligvis midt- eller bakgrunnsplanter som ser bra ut i grupper av flere. Buskeplanter formerer seg som oftest lett med avleggere.

Eksemplarplanter: Eksemplarplanter er vanligvis store, dekorative arter som er plantet alene midt i akvariet, eller i bakgrunnen. Eksemplarplanter blir ofte brukt som et fokal punkt og kan være fremhevet med et spot-lys.

Kontrastplanter: Planter med forskjellig utsende kan bli brukt som en kontrast til andre planter i akvariet. Rødløvede planter kan brukes som en fargekontrast til grønne planter, mens planter med pekende løv kan bli brukt for å frome en kontrast sammen med planter som har store runde blader.

Flytende planter: Flytende planter krever mye lys, men må være beskyttet fra varme for at ikke bladene skal svi seg på akvarielyset. Flytende planter formerer seg so oftest svært fort, og i løpet av kort tid tar de over hele akvariet og blokkerer lyset ute. Flytende planter bør holdes utenfor lyskilden til planter under som krever mye lys.

Forplantning
Planter har flere metoder å formere seg på. Noen arter formerer seg veldig raskt og tar over hele akvariet i løpet av bare noen uker, mens andre nesten ikke formerer seg i det hele tatt.

Avkutt: Avkutt er den letteste måten å formere planter på. kutt bare en stammelengde fra planten og sett den i grusen. Plant kuttet med minst 2,5 cm av enden under grusen. Fjern blader fra seksjonen som skal i grusen. Gi planten mye lys.

Avleggere: mange akvarieplanter, spesielt forgrunnsplanter og sverdplanter kan produsere avleggere. Disse nye skuddene finnes på stammen og vokser vanligvis langs stammen eller inne i en eventuell busk. Planter som produserer avleggere er ofte fruktbare.
Frø: Planter som blomstrer produserer bare frø etter pollinering, vanligvis av insekter. I akvariet må du bruke en børste for å overføre pollen fra støvbæreren til stigmaen.

Beskjæring
Som landplanter trenger akvarieplanter å beskjæres og tynnet regelmessig. Mange av de høye artene vil faktisk gro ut av vannet hvis de ikke blir beskjært. Andre høye arter vil gro langs vannoverflaten og blokkere lys for lavere plantearter hvis de ikke beskjæres. Skjær fra mange planter kan plantes på nytt. Som for eksempler Sverdplanten, med sine lange ytterblader, bør beskjæres for å gjøre plass til nyskudd. Planter med flytende løv, som Nymphea arter, må skjæres ned slik at de ikke blokkerer lyset for lavtvoksende planter. Kutt de øvre løvene til bare de nedre løvene står igjen. Når planter skyter "grener" blir de tettvoksende, og bør tynnes ved å fjerne noen "grener".

Planter du bør unngå
Det finnes flere planter som faktisk ikke er akvarieplanter, men allikevel selges som dette i dyrebutikker. Disse plantene lever ikke lenge under vann og ender til slutt opp med å forurense akvariet når de dør. Blant disse vanlig tilgjengelige ikke akvarieplantene er: Aglaonema, Brazilian Sword, Cherry Hedge, Draceana (Princess Pine), Green Hedge, Mondo Grass, og "palmer."

Alger
Nesten hvert eneste akvarie blir på et eller annet stadie plaget av "algevekst". Algevekst blir fremmet av overdrevet mye lys, overdrevet tilsetningsstoffer, spesielt nitrat og fosfat. Den type algeoppblomstring kan ofte bli forhindret ved regelmessig rengjøring og ved å ikke plassere akvariet i direkte sollys. Det er flere typer alger som er vanlige i akvarier.

GRØNN ALGE
Grønn tråd (filamentous) alge: Grønntrådalge former et langt, grønt, fiber som ofte vokser fra planter. Tråderalger trenger rikelig med lys for å leve. Trådalger kan være skadelig for akvariet ved at de absorberer viktige nutrienter som akvarieplantene avhenger av. Trådalger kan bli kontrollert med algespisende fisk, eller ved manuell fjerning.

Pelt alger: Peltalger henger fast på planteløv med et singelt fiber og kan nå en lengde av ca. 2 cm. Peltalger utvikler vanligvis i vann med høyt nitratnivå og kan drepe planteløv. For å forhindre peltalger fjerner du disse manuelt for så å introdusere akvariet for algespisere eller snegler. Regelmessig rengjøring er forebyggende.

Hengealger: Hengealger minner vanligvis om grønt vann og er omfattet av Volvox. Hengealger er mest vanlig ved overdreven foring i hagedammer. Hengealger kan bli fjernet ved en rekke store vannbytter, filtrering eller ved bruk av UV-lys.
Grønnflekkalge: En liten, mørk grønn alge som produserer små, runde flekker på planteløv og på akvarieglasset. Denne algearten trives i dårlig og ustabil vannkvalitet. Algespisende fisk og snegler kan fjerne disse algene fra akvariet. Stabilisiering av vannkvaliteten er forebyggende.

Grønnbuntalge: Denne algeformen bunter seg opp til ca. 3 cm. lengde. Grønnalge forekommer oftest i akvarier med overdrevet lys og "gjødsling". Grønnalge kan fjernes manuelt eller med algespisende fisk.

BLÅ-GRØNN ALGE
Blå-grønn alge: Blå-grønn alge danner et lag som dekker planter og grus. Blå-grønn algen får næring fra overdreven belysning og høye nitrat- og fosfatnivåer. Blå-grønn alger produserer gifter som er skadelig for fisken. Blå-grønn alger blir ofte ignorert av algespisende fisk på grunn av den dårlige smaken. Eplesnegler kan forebygge algevekst, men den beste behandlingen er 5-7 dager i totalt mørke, kombinert med flere store vannbytter.
 

RØDALGE
Skjeggalge: Skjeggalger danner en lang (opp til 15 cm), sort til mørk grønn, gren som gjerne kommer med nye akvarieplanter og er fremstående med høye nitrat nivåer og/eller karbondioksid mangel. Skjeggalger fester seg først og fremst til planteløv, så manuell fjerning er skadelig for planten. Algespisende fisk kan eliminere skjeggalger. Karbondioksidgjødsel gjør også samme nytten.
Svartalge: Svartlage danner små, sorte flekker på planteløv. Grunnen til blomstringen av svartalgen er uklar, men overdrevet mye nitrat og lys hjelper den med å spre seg. Kontroll er veldig vanskelig. Den beste måten å fjerne svartalgen er å ta bort infiserte løv/blader.

Svartbustalge: Svartbustalgen danner en mørk, gjørme-grønn bunt, som henger fast på løv/blader, steiner, grus og treverk. Denne rødalgen gjør at løv/blader dør og skaper gift i vannet med høyt nitritinnhold. Korte versjoner kan fjernes med algespisende fisk, men lange versjoner krever f.eks. karbondioksid gjødsel.

DIATOMER
Diatomer utvikler seg i akvarier med dårlig belysning, har høye nitrat- og fosfatnivåer, og har en pH over 7. Diatomer danner et brunaktig lag på planter, steiner og glass, og kan fjernes ved hjelp av snegler og algespisende fisk. Diatomer dør når vannkvaliteten forbedres og lysintensiteten øker.

Algedreper
Algedreper er kjemikalier som kan bli brukt til å eliminere algedannelser i akvariet. Algedreper virker på en begrenset type alger inkludert fiber-, blå-grønn- og diatomalger. Hvis mulig bør du bruke ikke-kjemiske midler og metoder for å bekjempe alger, da mange algedrepere har bieffekter mot planter.

Problemer med planter
Ved siden av algeinfisering, kan planter ha andre lidelser, spesielt når vannkvaliteten ikke er gode. Vann med uriktige verdier kan forårsake mye mer skade for plantene enn nitritmangel. Hvis plantene begynner blekne (eks. gulning og tap av blader, skade på blader), sjekk først om vannkvaliteten er riktig. Hvis den er riktig, se tabellen under for hjelp.